Kongsbergposten

 Kongsberg Sølvverks forhistorie

En gjennomgang av historisk kildemateriale vedrørende bergverksdriften i Sandsvær før opprettelsen av Kongsberg Sølvverk, viser at den tradisjonelle historien om Sølvverket må skrives om: Det eksisterte sølvgruver i Gruveåsen før Kongsberg Sølvverk ble opprettet der i 1623 og fremover, noe som kong Christian IV selv har bekreftet. Det såkalte sølvfunnet i 1623 var i virkeligheten ikke et første sølvfunn, for sølvet i åsen var forlengst kjent blant bøndene. Det som skjedde i 1623, og som feilaktig er blitt beskrevet som et uventet «sølvfunn», er i virkeligheten at myndighetene, på grunn av bonden Arne Verps arrestasjon i Skien, nå gjenoppdaget en av de nedlagte sølvgruvene på det gamle Sølvberget, som skulle bli Kongens gruve. Hva de historiske kilder forteller, er at det fantes et eldre sølvverk i Gruveåsen, Christian IIIs sølvverk, den gang kalt «Sølvberget», som ble gjenopptatt som Christian IVs sølvverk fra 1623 og fremover. Christian IIIs sølvverk lå på Sandsberg, som dekket hele Sandsvær, og som første gang er nevnt i kildene i 1528. «Berg» er det samme som gruve eller gruver, og Sandsberg betyr bergverket, eller gruvene, i Sandsvær. I 1532 omtales sølvgruvene i Sandsvær i geografen Jacob Zieglers Schondia (Skandinavia) på latin som «Argenti Fodinæ», som betyr «Sølvgruvene» (eller «Sølvberget»), og i 1539 omtales Christian IIIs sølvverk som «Sølvberget». Sølvberget lå på Sandsberg som de av Christian III (1537 – 1559) innkalte tyske bergmenn i 1538 forvansket til Samsberg og Samsonberg. Christian III gjenopprustet Sandsberg i 1538 med tyske bergfolk fra Sachsen. Kongens sølvverk i Gruveåsen som den gang ble kalt Sølvbergås, ble forlatt med Sandsberg/Samsonbergs nedleggelse i 1545. At det fantes et forlatt sølvverk i Gruveåsen som Christian IV gjenopptok i 1623, vet vi fra kongen selv som kilde. Det fremgår av kongens ordre og instrukser, dokumentert i Norske Riksregistranter (NRR), V, ss. 349, 350 f. og 357 f, som denne artikkelen bygger på.

I sin bok om Kongsberg Sølvverk (2000/2010), skriver Odd Arne Helleberg (s. 32) at etter Christian IVs åpne befaling i desember 1623, meldte bøndene fra at «de kjente til andre forekomster, som de etter eget utsagn hadde funnet sommeren 1623, etter at det første funnet hadde ryktes», og som de ville påvise når snøen var gått til våren. At bøndene hadde funnet «andre forekomster» sommeren 1623, impliserer at sølvet i Gruveåsen hadde vært ukjent til nå. Helleberg vil med dette forsvare sin gamle feiltagelse og hva skriver, er villedende. Det kan ikke ses å ha kildedekning og er dessuten feil i forhold til kjent historisk kildemateriale: Bøndene meldte fra om gruver og de er eldre enn 1623. Bøndene var ikke bergkyndige og hva de registrerte var eksisterende, gamle gruver. 

Argenti Fodinæ er et sølvbergverk i Sandsvær som er kjent fra historiske kilder og kart fra tidlig 1500-tall. Siden «Argenti Fodinæ» er kartfestet bare ett sted på disse eldste kartene, må det ha ligget der hvor det faktisk har eksistert et bergverk hvor gruver ble drevet på rent sølv, og ikke på bly eller kobber som kunne være svakt sølvholdig. At bøndene fortalte at de hadde lett etter og funnet «forekomster» i dagoverflaten sommeren 1623, stemmer ikke med kildene fra 1623/24. De opplyser at bøndene kjente til flere gruver i Sølvbergås, som de lovte å påvise til våren: Bøndene lette ikke etter dem, de visste hvor de var. Derfor ber kongen stattholder Juel om å tilskynde bøndene å lete så mye som mulig etter flere gruver og utlover finnerlønn. Kongen visste hva han ba om. Kongsberg Sølvverk startet med å gjenoppta disse sølvgruvene til Christian III.

Det er altså et historisk faktum at det fantes flere sølvgruver i Gruveåsen som var blitt forlatt før 1623 og som må stamme fra Sandsberg/Samsonberg. Det bekreftes av kongen selv, som taler om et «bergverk» som nå var blitt gjenfunnet. I «Samsonberg og Labrogruvene» (s. 22) hevder Bjørn Ivar Berg at «Sølvberget» (1539) er identisk med den vesle blygruven ved Labrofossen, og at et eget Sølvberg med sølvgruver «er ikke mulig å påvise i kildene». Det er ikke riktig. Det er fullt mulig, for kong Christian IV forteller om bønder som vil påvise gamle sølvgruver i Sølvberget (Gruveåsen) våren 1624. De er ikke den vesle blygruven ved Labrofossen, som kongen hadde nedlagt i 1622. Det sier seg selv at den og Sølvberget ikke kan være identiske, for Sølvberget ville da ha vært nedlagt. Når stedsnavnet «Argenti Fodinæ», Sølvgruvene, er skrevet over hele den sørøstlige delen av Norge på Sebastian Münsters kart fra 1540, så er det ikke en ubetydelig liten blygruve i Labro som får en så oppsiktsvekkende geografisk markering på et europakart.

Berg hevder i Langs Lågen 2023 (s. 10), at det ikke fantes eldre sølvgruver i Gruveåsen i 1623, men at alle gruvene var nye og nå ble avsenket fra dagoverflaten. Ifølge Berg, kjente ingen til sølvet i Gruveåsen før to gjeterbarns tilfeldige funn av noen steiner med sølvmalm. Det er feil i forhold til historiske fakta. Av de to, er det kong Christian IV som har rett, når han i 1623/24 opplyser at det fantes flere gamle sølvgruver i Gruveåsen: Gruvene som bøndene påviste, var kjent fra før. En gruve er avsenket fra dagoverflaten, og det var disse gruvene som Sølvverket så raskt gjenopptok i de første årene. Bøndene vil vise flere av Argenti Fodinæ, og de kom nå og bekreftet det samme som Verp hadde fortalt lagretten under fogdens avhør i Skien, at bergfolk i gammel tid (på Sandsberg/Samsonberg, nedlagt 1545/6) hadde drevet sølvgruver i åsen med Sølvberget på Samsonberg. Christian IV hadde gjenfunnet hva han visste fra gamle kart og kilder, og derfor satte han straks i gang med sitt storstilte prosjekt, så snart våren kom, å begynne anlegget av en bergstad.

Skrevet av Johan Jarnæs