Mener kommunen neglisjerer fusk og slurv i byggebransjen

- Det som overrasker oss mest, er det tette samarbeidet mellom entreprenør, utbygger og kommunen. For oss ser det ut som om kommunen holder en beskyttende hånd over utbyggere og entreprenører, sier Knut Henriksen, en av beboerne i boligsameiet Smedkroken på Berja. - Vi kan ikke annet enn å stille oss spørsmålet om vi har en byggesaksavdeling som samarbeider med utbygger og legger til rette for ulovlig byggevirksomhet. Det er nok ingen tvil om at kommunen har spilt på lag med utbygger, sier han. Henriksen viser til at en del av boligseksjonene er oppført over et teknisk rom på mer enn 400 kvadratmeter, med roterende utstyr som forsyner næringdelen med kjøling og ventilasjon. Boligene ved de tekniske rommene er rammet av støy og vibrasjoner fra det roterende utstyret. Gjeldende forskriftskrav er blitt overskredet. 
- Det mest forstemmende i disse sakene, er at det ser ut til at  kommunen ikke ønsker tilført kunnskap, hverken teoretisk eller praktisk, sier Henriksen. - Margrete Vaskinn som saksbehandler på saken er blitt invitert til bygget for med selvsyn å se hvor galt det kan gå når det bygges leiligheter over tekniske rom uten prosjektering. Men hun har aldri dukket opp. Det sier sitt om evne og vilje til å utføre jobben hun er satt til. 

Plagene fra støy og vibrasjoner er åpenbare for enhver og går ut over livskvalitet og helse. Slik kan det ikke fortsette. Likevel gjør kommunen ingenting med saken. Byggingen har foregått praktisk talt uten noen som helst kontroll. I årevis har kommunen unnlatt å føre tilsyn som stipulert og beskrevet i plan- og bygningsloven § 25-1. Der forholder man seg ikke til beboerne, men til store utbyggere som, Salto Eiendom AS, Schage Eiendom AS og Scala Eiendom AS, som har ansvaret for påviste feil og mangler, og som av økonomiske grunner vegrer seg for å utbedre og rette feil. Beboerne har måtte purre i årevis på kommunale dokumenttilsyn, som etter plan og bygningsloven skal utføres omgående. - Man må jo si at det er unormalt at ikke ansatte i Kongsberg kommune svarer på mail, sier Knut Henriksen. - Er det arroganse eller er det uvitenhet og manglende faglig innsikt som kanskje er årsaken? Beboerne i Smedkroken er oppgitte over manglende kommunal vilje til å pålegge utbygger å utbedre byggtekniske feil og mangler i bygget som sto innflytningsklart i desember 2012. 

Likevel evner ikke kommunalsjef for tekniske tjenester, Jens Sveaass, å gripe inn. - Det viser seg at han har ikke engang satt seg inn i saken. Går en gjennom alle sakene her knyttet til dokumenttilsynene så ser en en håpløs saksbehandling. Lovnader blir gitt, men ikke fulgt opp, sier Henriksen. Det er Sveaass og rådmannens ansvar. Kommunen skal sørge for at bygningsmessige forskrifter er oppfylt, men i dette tilfelle føler beboerne seg sviktet av en kommunal etat som ikke følger opp bygningslovens bestemmelser om kommunale tilsyn med byggesaker og dokumentasjon for at krav og forskrifter er oppfylt i samsvar med standard. Loven er der som et av de viktigste virkemidlene for å oppnå gode bygg for et godt samfunn. Det virker som om tekniske tjenester ikke helt har forstått at den skal være et serviceorgan overfor publikum. - For meg fremstår det som om kommunen tiltrekker seg inkompetente folk, frekke og arrogante. Henriksen viser til at sameiet har fremskaffet et stort antall sakkyndige rapporter som kunne være byggesaksavdelingen til god faglig hjelp. De neglisjeres. 

I henvendelser til Sveaass, med dokumenterte brudd på byggtekniske feil og overtredelser, er det liten velvilje å møte. I seks år har avdeling for plan- og byggesaker, ved leder Rune Fredriksen, unnlatt å føre tilsyn. Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at avdelingens handlingslammelse skyldes manglende kompetanse og forståelse for den oppgave den skal løse. - Byggesaksavdelingen har her avslørt seg med svært manglende kunnskaper. Det er avdekket mye direkte juks på bygget, sier Henriksen. Her er det en åpenbar funksjonssvikt i kommuneadministrasjonen, og ansvaret ligger hos rådmann Wenche Grinderud og Sveaas. De svarer ikke lenger på mail, og teknisk sjef vil ikke lenger svare i telefonen. Det er åpenbar inkompetanse når det er blitt gitt igangsettingstillatelse til bygging av leiligheter over tekniske rom med tørrkjølere på taket uten at det foreligger akustiske prosjektplaner. Sameiet har til nå brukt nærmere 1.2 millioner i advokatutgifter, noe som i stor grad skyldes at kommunen ikke følger opp byggesaker som klart er ulovlige. Hadde kommunen ordnet opp selv, ville sameiet ha vært spart for disse utgiftene. 

Striden har også stått om noe så byggteknisk elementært som manglende sluk i vaskerom, noe som er påbudt. Fagpersonale ved byggesaksavdelingen vet ikke engang at det skal være sluk på et vaskerom. Bøhmer Entreprenør AS har bygd vaskerom uten å definere det som våtrom for å spare penger. Det er klart ulovlig og er meldt som en ulovlighetssak til kommunen. Men Fredriksen har ikke vært i stand til å definere et vaskerom. Han har brukt over et år på å ta kontakt med Direktoratet for byggkvalitet uten at det foreligger svar. Det er under enhver kritikk.Spesielt støysaken er godt kjent av byggesaksavdelingen i kommunen, helt siden mars 2013. Sameiet har engasjert egne akustikere som har foretatt uanmeldte langtidsmålinger som viser klare overskridelser. Utbygger har ikke greid å få støyen innenfor forskriftskravene. Det virker som om kommunens byggesaksavdeling ikke har ambisjoner eller evne til å forfølge denne saken eller utstede dagbøter i henhold til plan- og bygningsloven, til tross for at det foreligger grundige utredninger foretatt av sakkyndige. Sameiet har brukt den beste ekspertise for å legge frem forslag til gode og robuste løsninger. 

Henriksen forteller til Kongsbergposten at vi hadde tidlig kontakt med SINTEF, som i en fyldig rapport til 130.000 kroner viser robuste løsninger. Ingenting skjer. - Etter min menig er ikke bygget dimensjonert for å kombinere tekniske rom med leiligheter over, samt tørrkjølere på taket. Alt må ut, sier Henriksen. Det er unektelig en pinlig sak for kommunalsjef Sveaass og avdelingssjef Fredriksen at Fylkesmannen nå har måttet pålegge Kongsberg kommune å følge opp sak om ulovlig byggevirksomhet i leilighetsbygg tilhørende sameiet Smedkroken. Fylkesmannen bemerker å ha mottatt flere henvendelser fra Knut Henriksen som følge av at Sameiet Smedkroken ikke har fått svar fra kommunen. Vi ber derfor kommunen om å følge opp saken, heter det i brevet fra Fylkesmannen av 12. september 2018.Det er levert stevning, og boligsameiet håper at saken kommer for retten i løpet av året.

Kommuneplan og urban selvskading

Kommuneplanen 2009 – 2020 har vist seg å være til skade for kommunen og dens beboere. Kommuneplanen er det motsatte av hva en slik plan skal være - den skal legge forholdene best mulig til rette for befolkningen som den skal ivareta. Her er den mer et instrument for byens  selvødeleggelse. Kommunens byggesaksavdeling løper mer enn villig utbyggeres og entreprenørers ærend. Kommuneplanen er et eksempel på at når ubegrunnete påstander, tomme honnørord og meningsløs svada kveler sunn fornuft, slik at helheten og konsekvenser tapes av syne, går det ikke bra. Kommuneplanen stipulerer at "arealforbruket per innbygger til utbyggingsformål skal reduseres". Hvordan det er mulig for politikere å vedta en plan som til de grader er ødeleggende for beboere, deres eiendommer og byen, er uforståelig. Folk får sine miljøer og eiendommer ødelagt. Dette ble vedtatt av Ap-Høyre-alliansen o.a., før Kongsberglista ble opprettet.

Planen er i sin konsekvens hensynsløs og udemokratisk i den forstand at den ikke ivaretar byen og innbyggernes interesser og trivsel. Og riktig galt går det når politiske partier med kommuneplanen som bind for øynene styrer i blinde. Denne passus som "legitimerer" uhemmet fortetting, må fjernes fra kommuneplanen, likeledes den meningsløse passusen om at byen skal påtvinges 40.000 innbyggere innen 2030. Da har realitetssansen sviktet, og å vedta en kommuneplan på slikt grunnlag er intet kvalitetsstempel for et kommunestyre. Dessverre er det det som har skjedd med flertallsalliansen Høyre og Ap i lederposisjon. Med troen på en allmektig kommuneplan, har de overlatt styre og stell til kommuneadministrasjonen, i troen på at da er alt i de beste hender. Slik oppleves det ikke av byens innbyggere. Kommuneadministrasjonen og rådmannen bruker Sentrumsplanen for alt hva den er verdt for å la utbyggere uhemmet fortette i en grad som er ødeleggende for byen og går ut over folks ve og vel. 

Med politisk frislipp viser kommuneadministrasjonen seg som arrogant og egenmektig. Det virker som om man i tekniske tjenester og samfunnsutvikling tror at man er ansatt av utbyggere og investorer. Byens innbyggere føler seg mer som motarbeidet og overkjørt, til fordel for utbyggere. Regimet blir ikke bedre enn rådmannen på toppen. Kongsberg har muligens vært  uheldig med sine kommunale ansettelser. Kommunen selger sine tomter til utbyggere, som får fortette med skjemmende og mistilpassede byggeprosjekter. Billig og skjemmende arkitektur preger byen. Her er det hensynet til utbyggeres økonomi som gjelder. Stygg bebyggelse kryper uhemmet opp over de flotte åsryggene i byen. Det er uklok politikk og ødeleggelsene slår oss i øynene. Det lover ikke godt. Kongsberg har møtt et bebyggelsesmessig metningspunkt. Fortsetter det slik, og vi er på god vei mot stupet, vil Kongsberg ligne mer på favelaene, slumbyene som dekker åsryggene i Rio de Janeiro, enn en trivelig by med vakre omgivelser og grønne lunger. 

For at utbyggere skal tjene mest mulig, uten at noen setter bremsene på, det er heller motsatt, er byen og omgivelser blitt en estetisk ulykke. Pene og historiske bydeler raseres. Her er ingen estetisk forstand og kontroll, det minner mer om rovdrift. Dårlig kassearkitektur og billige løsninger. Ingen tilpasning til byprofil og omgivelser. Grunnen til at Kongsberg er havnet i dette ødeleggende uføre, er Kommuneplanen. Slike burde skrinlegges, da de, uten fornuftige kursendringer underveis, med blind politisk tro, kan binde opp utviklingen i uavvendelig og feil retning. En utvikling bør skje organisk skritt for skritt uten annen ledesnor enn fornuft, vett og forstand. Det blir feil og antidemokratisk når en eller annen guru, kanskje endog med en fullstendig feilaktig oppfatning, får makt som autoritet, og folkeviljen skyves til side av lettpåvirkelige politikere som underkaster seg en profet eller autoritet, og trender får utvikle seg til hysteri. I bunnen ligger et naturlig klimaskifte, som noen tror skyldes utslipp av klimagasser. I Norge burde heller ikke klimagasser være noe problem, da våre utslipp i verdenssammenheng er ubetydelig og teknologien allerede unødvendiggjør det norske klimagasshysteriet.  

Likevel har hysteriet medført en ødeleggende politikk som staket opp i kommuneplanen: «Kongsberg har en varehandelpolitikk hvor hensyn til sentrum skal prioriteres. Handel lokaliseres til sentrum av byen eller i tettstedet Hvittingfoss. Unntak er plasskrevende varehandel som lokaliseres i avsatte næringsområder og dagligvareforretninger som kan plasseres i lokalmiljøene.» Dette har vært ødeleggende for Kongsberg, med døende sentrumsgater og parkeringsproblemer. De store kjøpesentra i Kongsberg sentrum, stikk i strid med f.eks hva vi ser i amerikanske småbyer, med trivelige bygater og kjøpesentra med god parkering utenfor sentrum, har vært ødeleggende for bydeler og handel i bygatene. Denne feilslåtte politikk tjener bare kjøpesenterbaroner og gir seg utslag i politisk kynisk og hensynsløs tvang overfor ansatte og forretningsdrivende, som f. eks. tvangsflytting av Europris til Sølvparken. 

En eller annen profet, og som oftest er de falske, har egenrådig funnet på at Kongsberg kommune skal ha 40.000 innbyggere innen 2030. Det skal oppnås gjennom brutal og uvettig fortetting, styrt av kommuneplanen. Hvorfor i all verden har en eller annen funnet ut at Kongsberg skal ha 40.000 innbyggere? Det er meningsløst. Er det byens lille håndfull av utbyggere som har bestemt det? Det finnes ingen fornuftig grunn, og påbudet er da også ren galskap. Når slikt blir religion, får det, med politikere uten konsekvenstenkning, innpass i kommuneplanen. Derfor utvikler byplanavdelingen stadig nye boligområder, med Jens Sveaass, kommunalsjef for tekniske tjenester og samfunnsutvikling som pådriver. Derfor skal nå galskapen få lov til å bre seg oppover mot Korpmoen i Hasbergtjerndalen. Ser ikke Ap og Høyre skadeverket, for det historiske miljø og for beboere? Tekniske tjenester er blitt mer katolske enn paven. Vi må ta demokratiet, folkeviljen og fornuften tilbake. Vi må sette vår lit til valget i 2019 og Kongsberglista.

De økonomiske konsekvenser av KKP

Den tidligere høyskolen på Raumyr, nå fusjonert inn i Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i KKP-bygget i Hasbergtjerndalen, har fått plassproblemer. Det var forutsett av mange, med unntak av Kongsberg Arbeiderparti og Høyre, og det ble advart mot flytting fra Raumyr, hvor det var mer enn plass nok til fremtidige utvidelser. I tillegg var det 2000 kvm ledig kapasitet i bygget på Raumyr. 

Rektor Kristin Ørmen Johnsen overhørte alle advarsler. Hun skulle ha sitt meningsløse prosjekt igjennom, uansett konsekvenser. Det var en ren maktdemonstrasjon, med tilsidesettelse av all sunn fornuft, og hun fikk dessverre den makten hun trengte av ordfører Vidar Lande (Ap), som velvillig stilte seg og sitt parti til disposisjon. Også Laagendalspostens redaktør viste sin velvilje og stilte seg og avisen på Landes side. Nå trenger USN sårt større plass, noe som ikke er mulig, da Ørmen Johnsen og Lande har sørget for å stenge universitetet inne i KKP-bygget, hvor det ikke finnes utvidelsesmuligheter. Kommunen har sagt seg villig til å redusere sin leieandel i KKP-bygget, for å overlate den til universitetet. Men USN avviste tilbudet da universitetet ikke har råd til leien. I dag betaler USN mer i leie enn det ville ha gjort på Raumyr, og det for bare halvparten av arealet høyskolen opprinnelig hadde.

Vidar Lande og Ørmen Johnsen (med god hjelp av rådmann Astrid Sommerstad og sentrumsplanlegger Ingebjørg Tandum, som foran lokalvalget i 2019 er listekandidat på Aps valgliste) bærer ansvaret for det enorme økonomiske tap de ved ren uforstand har påført kommune og stat. De to har greid å gjøre alt galt. Utrolig nok plasserer Høyre likevel Ørmen Johnsen på sikker plass foran stortingsvalget. På Raumyr hadde skolen, nå universitetet, alt som trengtes, utvidelsesmulgheter, mer enn nok av gratis parkeringsplasser og plass til studenthybler. Tyve år etterpå fant Ørmen Johnsen ut at dette var ikke godt nok for henne, hun ville ha et signalbygg på Lågbredden. Skolen lå for avsides i forhold til Knutepunktet, påsto hun. Studentene orket ikke å gå i et kvarter fra bykjernen til Raumyr, klaget hun. Hun greide ikke å koble høyskolen på byen der ute, "på et jorde utenfor byen", og "veien føltes mentalt dobbelt så lang" som de 1,5 km fra skolen til sentrum, påsto hun. Mer tøv behøvde hun ikke å si, før Lande og Sommerstad var med på dumskapen og sørget for å ødelegge skolen og et fremtidig universitet. Trekløvret Ørmen Johnsen, Lande og Sommerstad har greid å prestere det største idioti i byens 400-årige historie. Reorden er antagelig uslåelig. Det skulle være streng straff for å å stelle til så mye skade, samfunnsøkonomisk og urbant.

Dermed havnet Ørmen Johnsen, med Landes hjelp på det verst tenkelige sted, i Hasbergtjerndalen, hvor hun egentlig ikke ville, men hvor Lande ville, og hvor det er like lang avstand til Knutepunktet. Flyttingen kostet 70 millioner, tilsvarende nesten 5 års husleie på Raumyr. Statsbygg tilbød seg å bygge om på Raumyr og modernisere fasilitetene, med en husleie på 15 millioner pr år. I Hasbergtjerndalen er årlig husleie på over 30 millioner, pluss andre kostnader som høyskolen/universitetet må ta, for parkeringsplasser og kontorfasiliteter, mens studentene må betale nesten tusen kroner månedlig for parkering. Den regningen burde Ørmen Johnsen og Vidar Lande ta selv, det var gratis på Raumyr. 

Husleia i KKP-bygget i Hasbergtjerndalen er indeksregulert, noe den ikke var på Raumyr. Med to prosent stigning pr. år, betyr det at husleia etter tyve år er over førti millioner i året. I tillegg må de leie andre lokaler og fasiliteter, mens det på Raumyr var ledig kapasitet. Staten kunne ha spart enorme summer som belastes skattebetalerne, takket være Vidar Lande, som hovedansvarlig for gjennomføringen av flyttingen, og Ørmen Johnsen. Husleieutgiftene for staten er så høye at de kunne ha bygd høyskolen selv, og etter tyve år eid bygget, med kun vedlikeholdsutgifter. På Raumyr betalte HIBU , finansiert av staten, husleie til Statsbygg, som også er staten. Nå betaler staten snart førti millioner til private, nesten ut av vinduet, som har skodd seg grovt på Vidar Landes, Ørmen Johnsens og Aps og Høyres uforståelige uansvarlighet og tankeløshet. "De politikerne som kjemper innbitt imot dette gode prosjektet tar på seg en tung bør for kommende generasjoner", uttaler Lande til Lp, 3.9.13. Det er Lande selv og Ørmen Johnsen som må bære både denne tunge børen og skammen for kommende generasjoner, for å ha trumfet denne dumskapen igjennom. 

Økonomisk, og faktisk også rekrutteringsmessig, er flyttingen fra den ideelle beliggenheten for en flott universitetscampus, blitt en betydelig utfordring for USN. Kommunen betaler godt over tyve millioner kroner i årlig leie og underskuddsdekning for sin innflytting i KKP-bygget, som den deler med universitetet og diverse andre leietakere. Seksti prosent av dette tilflyter Bolten Eiendom, som hovedaksjonær i bygget som kommunen ved Ap, Høyre og SV, lot seg lokke inn i, ikke minst av rådmann Astrid Sommerstad og Bolten Eiendom selv. Hovedansvaret for dumskapen, som har rammet og vært til stor skade for universitetet, studentene, byen, og kommuneøkonomien, samt påført staten et betydelig økonomisk tap over mange år, påhviler tidligere ordfører Vidar Lande og Kongsberg Arbeiderparti, som ga Ørmen Johnsen den makten hun trengte for å tilfredsstille sitt ego. All fornuft var skjøvet til side for Ørmen Johnsens demagogi, tomme talemåter og usannheter. 

Hadde kommunen bygget kulturhus selv og høyskolen forblitt på Raumyr og kinoen ikke blitt flyttet inn i KKP-bygget, hadde kommunen unngått de store underskuddene den nå må dekke årlig på grunn av den svært høye leieprisen som Bolten Eiendom har tilforhandlet seg. For den leien kommunen betaler for Musikkteateret over 20 år, kunne kommunen selv ha bygget to til tre musikkteatre. Det illustrerer dumskapen og feilgrepet ved ikke å lytte til oppfordringene om å bygge selv, og om ikke å blande seg inn i byggeprosjektet Bolten Eiendom lokket kommuen med på. Her spilte også rådmann Astrid Sommerstad en betydelig rolle med fremlegg til støtte for Bolten Eiendom. Folkene bak Bolten Eiendom fikk med seg en enorm sum i salgsgevinst for den kommunale og politiske mangel på klarsyn og fornuft da de solgte sin bakenforliggende eierandel i Bolten AS. Deres opprinnelige eierinnskudd var på til sammen 60.000 kroner. Tilbake fikk kommunen et arkitektonisk skjemmende og simpelt billigbygg. Som universitet er bygget en skam og Kongsberg uverdig. Det er arven etter Ørmen Johnsen og Vidar Lande 

Kultursjefens Skulpturbyen Kongsberg

Det kommunale prosjektet “Skulpturbyen” tar utgangspunkt i kommunens visjon om at verdier skapes i samspillet mellom kultur, teknologi og natur, skriver kultursjef Heidi Hesselberg Løken. Hva slags "verdier" hun sikter til og hvordan de skal "skapes" av hva slags “samspill” sier hun intet om. "Visjonen" forblir derfor ikke annet enn uforståelig tåkeprat. Hesselberg Løken er glad for at prosjektet “Skulpturbyen Kongsberg” nå er skikkelig i gang og er svært bevisst på at dette prosjektet skal ha høy kvalitet, forteller hun: “Ved å legge til rette for et samarbeid mellom kommunen(e), bedrifter og internasjonalt anerkjente kunstnere skal prosjektet etablere en ny kulturell attraksjon bestående av verk som gir gjenlyd på den internasjonale kunstarenaen.”

Men hva er kunst av“høy kvalitet”? Siden Hesselberg Løken sørger for å få kunsten utplassert, er det altså hun som bestemmer det. Det er til ingen lykke for byen. I 2012 kunne Hesselberg Løken presentere en “ny kulturell attraksjon" som "gir gjenlyd på den internasjonale kunstarenaen.” Uttalelsen er rent tøv. Det må være tillatt å si at "attraksjonen" har intet med kunst å gjøre. Å prakke slikt på Kongsberg er en pinlig sak og en fornærmelse mot byen og dens befolkning. Å la seg lure av keiserens nye klær, styrker ikke tillitten til kultursjefens kompetanse: Det dreier seg om en samling sprengningsstein fra veiarbeid som hun har plassert ved Kongsberg stasjon, som hvert femte minutt skal gi fra seg et uforståelig kvekk. Ifølge kunstnerinnen skal kvekket være et”Ja”, noe ingen er i stand til å oppfatte. I de snart syv årene som er gått siden verket ble innviet, med høytidelig snorklipp, til kommunalt orkester og korsang, som om det dreide seg om en verdensbegivenhet, er det ingen ting som tyder på at dette har nådd den internasjonale kunstarenaen. Å kalle dette "kunst" er en hån mot begrepet. Men nå har kvekket til "Kongsberg Voices”, som denne havarerte kulturelle "attraksjonen" kalles, heller ingen mulighet til å nå den internasjonale kunstarenaen. Det er forstummet. Samspillet med teknologien, i selveste teknologibyen Kongsberg, har brutt sammen. Dette verket skulle ifølge kultursjefen bidra til “å befeste og videreføre regionens industrielle og kulturelle historie og tradisjon, og gi plasser, gater og torv økt estetisk verdi. Den har ikke befestet annet enn kultursjefens fallit som kunstestetisk mentor.

Denne miseren har kostet sponsorene 300.000 kroner. Det var hva kunstnerinnen skulle ha i honorar. Steinene fikk hun gratis, samt gratis plassert på stedet. "Ved å plassere kunst der folk ferdes, vil den kunstneriske bevissthet blant innbyggere og besøkende øke”, forteller kultursjefen. Vi tviler sterkt på at “Kongsberg Voices” har høynet byens innbyggeres og besøkendes kunstneriske bevissthet. De fleste oppfatter det vel ikke engang som kunst. “Men kunst skal også utfordre, og ”tvinge” betrakteren til å ta stilling”, sier kultursjefen. Kunstnerinnen selv, Anne Katrine Dolven, professor ved Kunstakademiet, forteller om sitt verk: “10. mars 2012 hadde vi en sammenkomst med 56 kvinner fra Kongsberg, fra 5-85 år. De sa ordet "ja" samtidig. Det ble som én felles stemme, som en lyd fra en klokke støpt i bronse med den flotteste etterklang. Innefra steinen kommer hvert femte minutt et felles "ja". Våre forfedre har hørt samme klang fra klokker i flere generasjoner. Nå kan våre etterkommere høre den felles stemmen fra kvinnene. Der inne ligger en oldemors "ja" i en tenkt framtid”. Den som klarer å høre en oldemors “ja” i dette gutturale kvekket er god, og noen klokke støpt i bronse med den flotteste etterklang, er mildt sagt en overdrivelse.

De 56 kvinnene som entusiastisk og smigret stilte opp til det ærefulle oppdrag, må jo føle seg grundig lurt. Dolven har nok fått med seg at folk flest ikke er i stand til å oppfatte steinsamlingen som kunst, så derfor har hun nå en ny forklaring på hva som gjør den til kunst: Til Lp uttaler hun 24.7.15 at “forvirringen og undringen” omkring steinene har en verdi. Men forvirring har ingen verdi, den bare forvirrer. Såpass burde en kunstprofessor vite. At man skal betale 300.000 kroner for å bli forvirret, er vel i drøyeste laget. Men det er altså hva kultursjefen har gjort. Forvirring kan umulig høyne innbyggernes og besøkendes kunstneriske bevissthet. Forvirring er kaos. Kunst taler til sjelen gjennom skjønnhet og harmoni.

Den kjente kunsthistorikeren Einar Lexow, sier det slik i “Stilfølelse og stilformer” (Oslo 1944): “Stil er ytre overensstemmelse i form, hvor det er indre overenssstemmelse i tanker og følelser. Kunst er alle synlige menneskeverker, ting som efter vår oppfatning forteller oss noe om individets, folkets eller tidens følelsesliv. “Forvirring” hører således ikke med til kunstbegrepet da det hverken har stil eller uttrykker folkets følelsesliv. Det er den finske sjefkuratoren Maaretta Jaukkuri, som   Hesselberg Løken har håndplukket til "Skulpturbyen Kongsberg", som har plassert Dolvens verk på Knutepunktet. Hesselberg Løken uttaler at vi “er kjempeheldige" som har fått knyttet henne til oss. “Det er helt fantastisk”, sier hun. Det må kultursjefen gjerne mene, men det kan det sikkert være delte meninger om, også om hvor fantastisk det er. ”Hun er en internasjonal størrelse, med et enormt kontaktnett. Hun skal hjelpe oss til å markere Kongsberg som skulpturby – både nasjonalt og internasjonalt”, forteller Hesselberg Løken,

Hvor kjempeheldige vi har vært på Knutepunktet, får enhver gjøre seg opp sin mening om. Dolven er en del av det enorme nettverket til Jaukkuri, de hadde samarbeidet tidligere i Nordland. Sponsorbedriftens teknologi blir en del av det kunstneriske uttrykket, sier Jaukkuri, men den forstummede “Kongsberg Voices” er neppe noen reklame for teknologibyen Kongsberg. Nå håper kultursjefen på sponsing fra næringslivet til Skulpturbyen, og det er bare å henvende seg til sjefkuratoren, sier hun. Den første markeringen denne internasjonale størrelsen hjalp Hesselberg Løken med, er to lekeskulpturer til 350.000 kroner, Helga og Jakob, som ble plassert i Magasinparken. Også her var de finske kunstnerne del av Jaukkuris nettverk. Like lite som "Kongsberg Voices", har "Helga og Jakob" hjulpet oss til å markere Kongsberg som skulpturby, nasjonalt og internasjonalt

Men skulpturene var så farlige for barn at de måtte fjernes. Så nå er også denne “kulturelle attraksjonen” til Hesselberg Løken blitt stuet bort. Så heller ikke her ble det noen gjenklang på den internasjonale kunstarenaen. Til gjengjeld fikk Magasinparken en ny skulptur i 2012. Fossen er vakker nok i seg selv og trenger ingen skulptur som denne, som forstyrrer det vakre utsynet mot elven. Noen vil vel si at den ødelegger utsynet mot fossen og bredden på motsatt side. Originalen er da også en gravskulptur på Alfaset kirkegård i Oslo, men ved å legge inn et metallbånd som skal illudere sølv, kunne den selvsagt selges inn med den misvisende tittelen, "Ut av fjellet". Og der står de da, skulpturene, som et fremmedelement. Den er egentlig, ut fra det originale, masseproduserte konseptet til kunstneren, en skulptur viet de dødes minne. Hesselberg Løken tror åpenbart at denne kirkegårdsinstallasjonen, bare den får en smartness metalltråd innlagt, så vil den "videreføre regionens industrielle og kulturelle historie". Her er intet skulpturelt liv, men en deprimerende livløshet som ikke hører hjemme i det pulserende liv som en park representerer. Magasinarken har aldri vært viet de døde. Så hører da også skulpturen hjemme på en kirkegård. Hesselberg Løken bør sørge for å flytte den dit, eller levere den tilbake, da skulpturen egentlig er noe helt annet enn hva den ble utgitt for. Det beste ville være om kultursjefen vurderte sin stilling