Kongsbergposten

Et blikk på fremstillingen av byens historie i forbindelse med 400-årsjubileet

I Laagendalsposten 15.01.24 uttaler Historielagets formann, Dag Kristoffersen: «Det er en ære og en plikt for meg å kunne bidra med historisk kunnskap om Kongsberg i jubileumsåret 2024». Det er Kristoffersen vel undt at han føler det slik. «Nå skal Kongsberg Historielag dele sin unike historiekunnskap med oss», gjennom en serie korte artikler forfattet av Dag Kristoffersen, skriver Laagendalsposten. Kongsbergposten vil følge disse bidragene i Laagendalsposten. Hvilke bidrag til historisk kunnskap vil Kristoffersen gi? Forholder Kristoffersen seg til nytt kildemateriale som tilsier at historien om Sølvverkets opprettelse må skrives om, eller rir han gamle  kjepphester om hvordan Sølvverket ble til, slik tradisjonen på Kongsberg har vært? Hvordan fremstiller Kristoffersen vår historie, hva tar han med og hva tar han ikke med? Viser han til litteratur hvor nye kildeopplysninger som bryter med gamle oppfatninger, legges frem? Hva oppgir han av kilder? 

Kristoffersens artikler kan selvsagt ikke være fritatt for ekstern vurdering. Opplysningene skal være dekkende for forståelsen av vår historie og den virkelighet den dekker. Et jubileum er en alvorlig sak, og Kongsbergs historie er eldre enn 400 år. Den går tilbake til oldtiden. Her er funn av helleristninger og reiste steiner fra bronsealderen. Hvilken kunnskap til belysning av vår historie, vår viten og opplevelsen av våre uvurderlige fornminner, ønsker eller velger Kristoffersen å bidra med?

Første del handler om tiden før 1624, skriver Kristoffersen. Historiefremstillingen er slunken og mangelfull. Han skriver ikke om bergverket i Sandsvær, Sandsberg eller Samsonberg (1538 - 1545), som er en viktig del av vår historie som forløper for Kongsberg sølvverk. Men her er det et hull i hans historiefremstilling, og det som presenteres av historie før 1624 er nærmest jevngodt med ingenting. Med det blir en viktig del av vår bergverkshistorie så godt som borte. Her er det mye relevant historiekunnskap som ikke er blitt delt med oss, relevant også for forståelsen av opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Sølvverket begynte ikke ut av ingenting i Gruveåsen i 1623, slik Kristoffersen feilaktig vil ha det til. Han har mangelfullt kjennskap til det historiske primærkildematerialet og formidler historisk feilinformasjon. Sølvverket har en forløper og en forhistorie som er forsvunnet hos Kristoffersen.  

Om tiden før 1624, skriver Kristoffersen: «På Langevannstoppen som det heter i dag, høyeste punktet på Sulusåsen, eller Sulisåsen som nok er eldste skriftlig gjengitte navnet på Stanga-åsen og Langevanns-åsen, er det et delemerke mellom Eiker og Sandsvær som blei hogd inn etter grenseoppgangen i juli 1478. Sitat (Diplomatarium Norvegicum XXI s. 427)». Her holder ikke Kristoffersen seg til vanlig historisk kutyme. Han oppgir ikke litteraturen hvor denne opplysningen er tatt inn, så folk kan ikke kontrollere hva som står der. Nå kan det se ut som om det er han selv som har funnet kilden fra 1478. Den er funnet av og beskrevet første gang i Johan Jarnæs bok «Før Kongsberg ble til» (1999). Navnet Sulis- eller Sulusåsen henger sannsynligvis sammen med "sulusmelting", som er første trinn i prosessen med å smelte kobbermalm. Det finnes gamle kobbergruver i åsen , og navnet Sulusåsen tyder på at det har vært drevet kobbergruver i åsen på 1400-tallet." 

Videre: «For øvrig rant Lågen over Hellebekk og Baneveien og ut Haukedalen.» Det het Haugdalen, som er dens egentlige navn, etter morenehaugene langs Lågen. Dette og Haugdals sager ved den senere Fabrikkfossen og Tislefoss, beskrives første gang i Jarnæs bok, som Kristoffersen ikke oppgir. Har Kristoffersen glemt å oppgi den?

Videre: «Labrogruvene tilbake til 1540-tallet». Det er feil. Det var kun én gruve ved Labrofossen og én vis a vis på sydsiden av Lågen. Disse blygruvene med svakt sølvholdig blyglans ble mutet av den tyske bergmannen Melchior Mardorf i 1538. De tyske bergfolkene gjenopptok eldre sølv- og kobbergruver i Sandsvær, som tilhørte middelalderbergverket Sandsberg, som betyr gruvene eller bergverket i Sandsvær. Sandsberg er nevnt første gang i 1528.

Videre: «Jutulgruve/ Kesselgruve ute på Moane inn under Sølvbergås antas blei drifta før det store sølvfunnet lenger opp i åsen.» Vi vet ikke hvor gammel sølvgruven Kesselgruven er, men den kan ha vært drevet i middelalderen og omkring 1540. Christian IV visste allerede i 1623 at det fantes gamle og forlatte sølvgruver i Sølvbergås, som Gruveåsen ble kalt den gang. Sølvbergås er oppkalt etter disse gamle sølvgruvene i åsen. De er nevnt i 1532 som Argenti Fodinæ, som betyr "Sølvgruvene". Dette omtales utførlig i en artikkel i Kongsbergposten om «Kongsberg sølvverks forhistorie», som det vises til.

Opplysninger om Sandsberg og den eldre gruvedriften i første halvdel av 1500-tallet, vil man finne på Wikipedia ved å søke på «Samsonberg».

Boken «Før Kongsberg ble til» er digitalisert av Nasjonalbiblioteket og kan hentes opp der. Gå inn på nb.no og søk på «Før Kongsberg ble til».

Men Kongsbergs historie er ikke begrenset til Kongsberg sølvverks historie. Vår og sølvgruvedriftens historie går tilbake til bronsealderen. Den kommer opp ved å søke på «Linear A Minoan Crete» .

https://jarnaes.wordpress.com› 1-minoan-crete-linear-a