Klimaendringer og kommunal bilhindring

Geir Hasnes

De vitenskapelige fakta om de påståtte klimakonsekvensene kan raskt summeres opp:- Ismassene på Grønland og i Antarktis er stabile, og varierer minimalt. Klimapropagandaen har aldri tatt hensyn til sykliske variasjoner over flere tiår. Isbreene verden over varierer i størrelse og omfang. For 6000 år siden var Norge fritt for isbreer og middeltemperaturen var mye høyere enn i dag. Det har ikke blitt flere orkaner som har herjet østkysten av USA. Tvert imot viser offisiell statistikk at det har blitt færre. Det har ikke blitt mer tørke i verden.

Tvert imot har sattellittmålinger vist at siden 1979 har jorda blitt grønnere, og gjenveksten er størst i Amazonas, som også skulle gå under. Koralløyene i det Indiske Hav og Stillehavet har ikke druknet, sattelittmålinger viser tvert imot at de har vokst med det stabile havnivået. For koralløyer stiger med havet rundt dem. Følgelig fortsetter Maldivene å bygge flyplass og hoteller i strandkanten.

Havnivået på verdensbasis er bemerkelsesverdig stabilt, etter at det har steget 120 meter på de siste 12 000 år da istiden tok slutt. Fra tidligere mellomistider vet vi at nå har havet steget det som det skal stige, og der vil det holde seg inntil en ny istid ankommer. Korallrevene utenfor Australia viser seg ikke å bli ødelagte, men rammes syklisk av sykdommer. Verdens ledende korallforsker ble sagt opp av universitetet sitt da han påpekte at propagandaen om klimaendringer var løgn når det gjaldt korallrevene. Han gikk til søksmål og er gitt rett i sine påstander, og universitetets oppsigelse er dømt usaklig og ugyldig.

Den globale middeltemperaturen er modellert. Der det ikke er målinger, finner man på noen tall. Jo lenger bak man kommer, desto færre tall har man, og desto flere må man finne på. Denne temperaturen skal ha steget siden 1850, men den gang fantes det bare én målestasjon på den sørlige halvkule. Da måtte man dikte opp hva temperaturen var der nede på alle de andre stedene. Man hadde ikke havmålinger. Man hadde ikke målestasjoner i Antarktis før etter 1950, og da bare langs kanten. I tillegg har instituttene som bidrar med målinger, bevisst justert ned tidligere temperaturmålinger siden disse ikke stemte med teorien om oppvarming som følge av CO2-utslipp. Dette er ikke bare godt dokumentert, det er simpelthen vitenskapelig svindel.

Økningen av CO2 i atmosfæren skyldes i all hovedsak ikke menneskeskapte utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass, men utveksling mellom havet, som er den største lagringsplassen for CO2, og atmosfæren. Jordas atmosfære er et gigantisk selvregulerende system, gjennom feedbackmekanismer vi bare såvidt har begynt å forstå og beskrive. Når det blir kaldere trer mekanismer til for å få det varmere, og vice versa, med skyer og regn som de viktigste delene. Værforholdene har simpelthen aldri vært lettere å forutsi. Sola er hoveddriveren for klimaet, og dens sykliske aktivitet fører til istider, varmeperioder og mini-istider. Nyere forskning viser at solaktiviteten går noe ned og vil fortsette med det i tiår fremover. Noen forskere tror vi vil oppleve en mini-istid de kommende årene.

Hele teorien om klimaendringer hviler på et postulat om at der finnes en drivhuseffekt beskrevet med en klimafølsomhet. Atmosfæren er imidlertid ikke noe drivhus, der finnes en atmosfære-effekt hvor vanndamp er den viktigste faktor til å holde på varmen, CO2-molekylets tilbakestrålingseffekt er minimal. Klimafølsomheten som angir en sammenheng mellom økt CO2-mengde og økt temperatur, finnes rett og slett ikke, og det er naturlig all den tid Arrhenius, som postulerte denne følsomheten for langt over 100 år siden, ikke hadde tilgang til moderne vitenskaps oppdagelser og målemetoder.

Den vitenskapelige konklusjonen er at: Økt CO2-mengde i atmosfæren ikke fører til økte temperaturer. Nå tror ikke jeg på klimaendringer som følge av CO2-utslipp, men vet at satellittmålinger viser at de siste 40 år har kloden blitt 15% grønnere som følge av økte CO2-utslipp. Og dette er vitenskapelig bevist av NASA.

Men kommunestyret i Kongsberg trodde på menneskeskapt katastrofal global oppvarming og at denne best kunne bekjempes ved å hindre folk i å kjøre bil, uten å skjønne at når folk ikke får parkert i byen, så kjører de et annet sted, med flere klimagassutslipp som resultat. Når folk blir stående i kø pga trafikkinnsnevringer og busser som stopper i veibanen, så slipper de bare ut flere klimagasser fordi de tvinges til å bruke mer tid på strekningen de skal tilbakelegge. Politikerne får velge: De kan ikke både gjøre byen attraktiv og utrivelig. Og for å gjøre byen attraktiv må de legge til rette for rask og effektiv bilbruk.

Spillet om studentboliger

Studenthyblene i Hasbergtjerndalen er leid ut, og 80 studenter står på venteliste (Lp 25.7.19), så også i år må flere kommende studenter finne alternative bosteder. Heidi Pettersen i Studentsamskipnaden forteller til Lp at i tidligere år har mangel på studentboliger i Kongsberg vært et problem. Det er det åpenbart fremdeles, selv med de nye studentboligene i Hasbergtjerndalen. Problemet kunne ha vært løst hvis ikke studentboligene ved høyskolen på Raumyr var blitt solgt etter at høyskolen ble flyttet, antagelig fordi det var for pinlig å ha studenter boende ved siden av et flott, men tomt høyskolebygg. Så alt er blitt gjort galt med flyttingen av høyskolen. 

Mangelen på poltisk klokskap og forutseenhet har kostet skolen, studentene og kommunen dyrt. Det er uforståelig at én person kunne få Ap, Høyre og SV til å danse etter sin pipe, og den var alt annet enn musikalsk. Mangelen på studentboliger har lenge vært en skandale i Kongsberg, dekningsgraden har ligget på skarve ni prosent, langt under landsgjennomsnittet. På Raumyr kunne behovet for studentboliger med gratis parkeringsplasser ha vært dekket opp på et par års tid. Plass var det mer enn nok av, hvilket den planlagte «eldrebydelen» inntil høyskolen på Raumyr nå viser.

Den skadaløse mangel på studentboliger skyldes at det i over ti år var stans i bygging av studenhybler på Kongsberg. Grunnen er at stansen var en villet og styrt politisk prosess. Og prosessen var et overgrep mot demokratiet og folkeviljen. 

Studentene fikk svi. Studentboliger skulle ikke bygges på Raumyr så lenge Kristin Ørmen Johnsen (H), Ap, Høyre og SV samarbeidet for å få høyskolen vekk fra Raumyr. De kunne ikke bygge full dekning med studentboliger på Raumyr, samtidig som de sto på for å få flyttet høyskolen til sentrum. Det ble for dumt, som om det ikke var dumt nok fra før. Da var det bedre å stanse hybelbyggingen. Opprinnelig ville studentsamskipnaden bygge hybler på Raumyr, men det ble det stopp med da Ørmen Johnsen ville flytte. Med seg fikk hun studentsamskipnadens direktør, Berit Refseth. I et innlegg i Lp, 20.3.16. opplyser Refseth at hun i en kronikk i Lp i 2008, ga støtte til ideen om samlokalisering av funksjonene høgskole, videregående, kulturhus, Exploria m.flere. De samfunnsøkonomiske gevinstene ved samlokalisering var iøynefallende og ideen burde utredes videre, mente hun. 

På grunn av en idé som var det rene vanvidd, stoppet hun bygging av studenthybler på Raumyr. «Skulle jeg bygge der, måtte jeg tvingens, forteller hun i Lp, 7.9.13. Sunn fornuft tilsa at ideen var ødeleggende for skolen og kommunen, for Refseths «iøynefallende gevinster» var langt fra iøynefallende, de var uansvarlige og tatt ut av luften. Det har da også vist seg i ettertid. At stansen i hybelbygging i over ti år, var en villet politisk prosess fremgår også av at da KKP-bygget kom opp, var hybelbyggene raskt på plass.

Krona – den ultimate dumhet

Flyttingen av høyskolen og KKP var et direkte overgrep mot byens befolkningfra Ap-ordfører Vidar Landes side, som egenmektig tilsidesatte 7200 protestunderskrifter og 70 prosent som viste seg i en meningsmåling å være imot. Maktmisbruk går gjerne galt. Lp melder 11.6.19 om prekær plassmangel i KKP-bygget. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har allerede vokst utover rammene i Krona. Helge Evju (H) peker i formannskapet på at situasjonen er kritisk for utviklingen av USN og Fagskolen. Tinius Olsen er er allerede sprengt. Men Evju behøver ikke å fortvile, situasjonen er på ingen måte kritisk: Et fiks ferdig universitetsbygg står ledig på Raumyr. Det er bare for Evju å sørge for innflytting, så kan USN og Fagskolen utvikle seg der, langt inn i fremtiden. 

Eiendomssjefen i USN uttaler et det er frustrerende at et så nytt bygg som Krona ikke har plass til vekst. Men Krona var aldri bygget for vekst, det visste både Ap og Høyre før bygget ble reist, så Høyre har seg selv å takke. Rektor ved Fagskolen uttaler at samlokaliseringen med USN er veldig verdifull for studentmiljøet, og nå jaktes det på klasserom og kontorlokaler. Jakten kan avblåses, for et enormt universitetsbygg ligger på Raumyr og venter på dem begge. Den verdifulle samlokaliseringen er sikret fordi USN er forpliktet ved lov til å flytte virksomheter tilbake til høyskolebygget på Raumyr. Det fremgår av bestemmelse om «Statlig bygge- eller leievirksomhet», som er regulert ved departemental forskrift, § 2.4. Leie i markedet eller statlig byggeprosjekt, hvor det står: ”Dersom det ikke er relevante ledige statlige lokaler og/eller tomgangsleieforhold, skal det med utgangspunkt i funksjonsbeskrivelsen tas stilling til om lokalbehovet skal dekkes ved leie i markedet, eller ved gjennomføring av byggeprosjekt i statlig regi.” 

Byggeprosjektet i statlig regi er allerede gjennomført, og i høyskolebygget på Raumyr finnes «relevante ledige statlige lokaler». Forskriften forbyr dermed USN å leie seg inn i ikke-statlig eide lokaler. Heller ikke rådmann Grinderud behøver å lete etter lokaler. De står og venter på henne på Raumyr. Så Helge Evju kan ta det med ro, men hvor var han da Kristin Ørmen Johnsen (H) ville flytte høyskolen, stikk i strid med all fornuft og advarsler?

KKP-prosjektet var opprinnelig på 34.000 kvm. Da ville bygget ha vært én etasje høyre og strekke seg inn på Kirketorget, slik Ap og Høyre ønsket. Da ville de ha ødelagt Kirketorget også. 

Kjell Gunnar Hoff prøvde å få Riksantikvaren til å nedlegge forbud mot bygget, slik riksantikvar Tschudi-Madsen gjorde i 1991 mot bygging på stedet, for å «frede innsynet». Men, etter sterkt påtrykk fra Vidar Lande (Ap), som ikke hadde annet enn Ørmen Johnsens ego og usaklige tøv å fare med, endte Riksantikvaren med å tillate et bygg på 24.000 kvm. Dermed visste Ap og Høyre at KKP-bygget ville bli for lite for høyskolen og fagskolen. Da skulle de ha stoppet prosjektet. Men Vidar Lande (Ap) skulle ha «utvikling», hans vikarierende argument for store byggeprosjekter. I en kronikk i Lp 25.3.13, som mangler enhver vederheftighet, skriver Lande at de som kjemper mot KKP får en tung bør å bære for fremtidige generasjoner. Hans plumpe og frekke uttalelse slår nå tilbake på ham selv. Den tunge børen er det nå Lande selv som bærer. Hver gang opposisjonen prøver å stikke kjepper i hjula våre, brekker vi dem, triumferte Aps gruppeleder Laila Irene Johansen i kommunestyret 19.6.13. Dumheten brakk ikke bare kjeppene, den brakk hjula også. De "hjula" har ødelagt Vestsiden, skadet kommunen, universitetet, fagskolen og studentenes interesser. 


Som tidligere kommunerepresentant Øyvind Eek- Jensen skriver i Lp 17.11. 12: ”Verst er Ap’s førsterekke i kommunestyret, Vidar Lande, Laila Irene Johansen, Marit Gislesen og Arne Olsen, med en atferd som gir et merkelig blandet inntrykk av arroganse og dumskap.” Å flytte en moderne høyskole, med byens beste beliggenhet og ubegrenset gratis parkering, samt plass til studentboliger, for å la et bygg til flere hundre millioner kroner ligge brakk, på grunn av én persons vanvittige innfall, som vanskelig kan karakteriseres som annet enn galskap, er en økonomisk forbrytelse. Men den rammes ikke av straffeloven som kriminell. Det er ikke kriminelt å være dum, men når dumheten utøves forsettlig av politikere, burde den være straffbar. De skyldige går derfor fri, om enn ikke moralsk.  

I 2000 var det bred enighet om å samlokalisere en rekke aktiviteter og skoler på Raumyr: ”I dag presenteres planene om å utvikle området inntil høgskolen på Raumyr til en kunnskapspark. Et 90 mål stort område inntil HiBu er regulert til formålet. Her kan det bli et forsknings- og aktivitetssenter som vil styrke høgskolen og næringslivet» (Lp 13.5.2000). Lp melder (6.12.04) at Fagskolen kan flytte til HiBu på Raumyr. Det gir bedre ressursbruk og tilbud til studentene. Rapporten anbefaler flytting høsten 2006, sier rektor Kristin Ørmen Johnsen. 

Men, i slutten av 2007 ombestemmer plutselig Ørmen Johnsen seg. Hun har greid å få flyttet HiBu i Drammen til elvebredden, med hjelp av Erik Løfsnes. Nå vil hun gjøre det samme på Kongsberg, inspirert av Papirbredden, sier hun. Nå vil hun ha seg et «signalbygg» på Lågbredden. Vidar Lande mottar henne med åpne armer og gir henne makten hun trenger. Med seg får hun Erik Løfsnes, som hadde måttet forlate sin direktørstilling i statlige Entra Eiendom og senere i IT Fornebu Properties. Han omfavnes av Lande, Høyre, Ap og SV. KKP er, ikke uventet, blitt en fiasko og et enormt økonomisk tapssluk for kommunen, men en lukrativ inntektskilde for Løfsnes. 

Dagens Næringsliv skriver, 7.6.2007, at Løfsnes måtte slutte omgående som administrerende direktør i statlige Entra Eiendom: ”Løfsnes har fått hard kritikk fra Riksrevisjonen for å drive med boliger og utleie til private næringslivsaktører. Siden starten har det vært hevdet at selskapet opererte med altfor lave verdier på eiendommene. I november i fjor bekreftet en gransking fra Riksrevisjonen langt på vei påstandene: De gode resultatene skyldtes oppblåste regnskaper som sendte Løfsnes til lønnstoppen.”

Klimaendringer og klimahysteri

Skal vi tro Kongsberg MDG og SV vil kloden om kort tid bli ubeboelig dersom Norge ikke snarest mulig slutter å bruke fossil energi og faser ut oljeindustrien. I alle fall i Kongsberg. Dermed skal visstnok Kongsberg gi sitt bidrag til å redde verden. Botemidlet, ifølge MDG og SV, er å gjøre det vanskeligst mulig for byens innbyggere å bruke privatbil. Parkeringsforholdene skal bli umulige. Men det er ingen grunn til panisk å ødelegge det gode byliv for oss selv, med feilslått ”politisk korrekthet”. 

Vi skal ikke lage oss problemer vi ikke trenger. Det er riktignok utmerket å bygge ut kollektivtransport. Men det går an uten å gjøre det uten å gjøre byen ufremkommelig for privatbilisme. Kommunen burde tilrettelegge for privatbilisme, samtidig som andre transportalternativer blir så tiltrekkende at bilbruken reduserer seg selv. Problemet oppstår når saker kommer helt ut av proporsjoner: MDG og SV er overbeviste om at menneskeskapt global oppvarming er i ferd med å ta livet av det meste på jorden, inklusive menneskeheten. Løsningen er stopp i bilisme og fortetting i Kongsberg, mener de. Det kan vi glemme. Vi gjør ikke annet enn å gjøre livet surere for oss selv, mens diesel- og kullfyrte tog fortsetter sin ferd over kontinentene. MDG og SV burde heller stoppe dem. 

Ingen behøver å «frykte» utslippene fra Kongsberg. Her (og i Norge forøvrig) driver vi snart de fleste biler med vannkraft, lagret i batterier. Det selvødeleggende klimahysteriet kan vi med god samvittighet se bort fra i Kongsberg. Vi er inne i et klimaskifte, det er naturlig, det skyldes jorden selv. Verken MDG eller SV kan stoppe det. 

Skal vi tro Kongsberg MDG, og det gjør vi ikke, var stortingsvalget i 2017 et «skjebnevalg», som var «avgjørende» for at våre barn og barnebarn ikke skal få en verden med «umulige levevilkår», hvis ikke MDG får «en stor gruppe med grønne representanter» inn på Stortinget. Vi skulle altså stemme over om verden skulle bestå, eller ikke. Uetterrettelig partipropaganda, tatt rett ut av luften, er ikke god politikk. Kongsberg MDG skriver i Lp 3.5.19 at «Vi må erklære kilmakrise». Kongsberg SV (Lp 16.5.19) vil nå «fremme forslag om at kommunen erklærer at klimakrisen og naturødeleggelsene utgjør en nødsistuasjon for kommunen som krever en ekstraordinær og planlagt innsats.»

Hvor SV har fått det fra at byen befinner seg i en «nødsituasjon», må gudene vite. Vi tror begge partier kan ha godt av å roe seg litt ned, selv om de nå driver valgkamp. Kongsberg kan ha verdens beste samvittighet hva angår «klimakrise». Den virkelige krisen og nødsituasjonen for byen sitter ikke i klimaet, men i den selvødeleggende fortettingen og ødeleggelse av kulturminnene, ikke minst representert ved løkkelandskapene. Hvis SV og MDG vil redde biomangfoldet, må de stoppe fortettingen og redde de gamle kultur/løkkelandskapene, ikke klimaet. Klimaet tar kloden seg av.

Det er selvinnlysende at fornybar energi er bærekraftig og at forurensning skal unngås. Veien å gå er teknologiske løsninger som reduserer utslipp fra motorer, fabrikker, kullkraftverk etc. De er underveis og mer vil skje på den fronten. Elektriske biler og hybridbiler vil forbedres og tas i bruk, og økt bruk av sykkel er både miljøvennlig og helsefremmende. I Norge intensiveres avskogningen. Det er et paradoks, for vel så viktig som regnskogene er det subarktiske skogbelte, fra Sibir til Nord-Amerika, som Norge er en del av. I større grad enn regnskogene, binder de CO2 i jordsmonnet.

Når det gjelder global oppvarming, finnes det ingen bevis for at vi kan utelukke at de forandringer vi nå ser, skyldes jorden selv og solaktivitet. For det finnes massevis av bevis for at klimaet alltid har vært i forandring. Klimatiske svingninger kjennes fra alle geologiske tidsavsnitt og fra historisk tid. Med de betydelige klimaendringer som har funnet sted opp gjennom jordens historie, må vi regne med at de under tiden kan ha antatt dramatiske former. Noen svingninger varer bare i noen årtier, mens andre kan vare i århundrer eller årtusener. Årsakene er ukjente, men det kan spores visse trender. I første halvdel av 1900-tallet var det en gradvis oppvarming av kloden, som var mer merkbar i Arktis enn i den tempererte sone, men som ikke var merkbar på den sydlige halvkule.

Gjennom hele jordens historie har det på forskjellige steder vært istider. Allerede i førkambrisk tid, for mer enn 600 millioner år siden, var det i det minste én, og kanskje flere. I avsetninger fra perm-karbontiden har det vært en istid i de sydlige kontinenter, og det kan ha vært lokale temperatursenkninger tidligere, i ordovicium. I pleistocen som inntrer for 2,5 millioner år siden, kjenner vi fire istidsperioder med mellomliggende varmere perioder. De kan skyldes en rekke faktorer som kan ha virket hver for seg eller sammen, som forandringer i solstrålingen, forandringer i jordens bevegelser, forandringer i jordmagnetismen, forandringer i atmosfæren og forandringer i hetespredning fra en region til en annen og kanskje voldsomme vulkanutslipp. 

Vi kjenner ikke spesifikke årsaker til disse klimaendringer, som kan ha strukket seg over lange tidsrom. I bronsealderen vokste det skog på Hardangervidda, da furuskoggrensen lå 200-300 meter over dagens nivå. Mellom 6000 og 5500 f. Kr. steg temperaturen i Norge i gjennomsnitt med 3 grader og kanskje med 5 grader i kaldeste måned. Omkring 3000 f. Kr. ble klimaet tørrere og vintrene kaldere. Da Grønland ble kolonisert i middelalderen, var klimaet mildere enn nå.

Av dette kan vi trekke den konklusjon at de klimaendringer vi har sett i de siste par-tre tiår, meget vel kan skyldes de samme krefter som har forårsaket klimaendringer gjennom hele jordens historie. De vil komme, uansett. Og de skyldtes ikke menneskeskapte CO2-utslipp. Såkalt ekstremvær har det derfor periodevis vært til alle tider og kanskje langt verre enn det vi hittil har sett. Økt CO2 i atmosfæren er nødvendigvis ingen katastrofe, fordi økningen vil kompenseres med økt plantevekst. Vi redder derfor ikke verden fra den påståtte CO2-”klimakatastrofen” ved å fortette Kongsberg til ”kompaktbyen”. Det vil i så fall være vår største miljøkatastrofe.

Sølvparken, nok en ulykke for Kongsberg

Den overdimensjonerte utbyggingen av Sildetomta, med den såkalte «Sølvparken», forøvrig et misvisende lokkenavn, er nok et eksempel på den visuelle forurensning og fortetting som ødelegger Kongsberg sentrum og gjør byen styggere enn den allerede er, etter det siste tiårs vandaliserende byggeprosjekter. Istedenfor å pålegge begrensninger, har utbyggere fått fritt spillerom av politikere som altfor lett lar seg manipulere av kapitalsterke aktører, svulstige ord om "utvikling"(som det viser seg går gal vei), lobbyister, svada og kosmetisk tilrettelagte prospekter. Det bør heller ikke bli for tette bånd mellom politikere og utbyggere. Stortorvet ble så stygt at kunsthistorikeren Tommy Sørbø i 2010 uttalte at "arkitekturen" var en forbrytelse mot byen og gikk ut over innbyggernes ve og vel. 

Bak monsterprosjektet på Sildetomta står PK, som har trukket til seg Stor-Oslo Eiendom som partner. Det er en tragedie for byen. Hvordan byen blir seende ut, eller konsekvenser for omgivelser, innbyggere, bypreg og byprofil er uinteressant for kapitalen. Der er man kun interessert i egen fortjeneste. Og byen får det som fortjent, eller rettere, som den ikke har fortjent. Man har valgt feil politikere. Fra første stund har PKs prosjekt fått helhjertet støtte fra Ap og Høyre. Grunnlaget for det som nå skjer, ble lagt av disse to partier. 

Ap-Høyre signaliserte ingen begrensninger for PKs planer. «La oss slippe diskusjonen pent/stygt», uttalte Aps Ulf Madsen, da saken var oppe i 2012. Om det ble stygt, spilte ingen rolle der i gården. Madsen målbar Aps manglende forståelse for byestetikk og bevaring av gode bymilhøer, en partimentalitet helt blottet for rasjonell tankegang, fremsyn og konsekvenstenkning. Signalet som Ap, under ledelse av Laila Gustavsen og Vidar Lande, sendte utbyggere og investorer var at partiet, i likhet med Høyre, ikke forsto seg på arkitektur og harmonisk tilpasning til omgivelser og miljø, og at det var likegyldig for partiet om bygg både var stygge og mistilpassete. Dette ble selvfølgelig fanget opp av interessentene bak den kommende ødeleggelsen av Vestsiden, den arkitektoniske ulykken KKP-bygget. Her kunne det bygges så stygt som utbyggerne selv ønsket, til det hadde de støtte fra Ap og Høyre, fordi jo simplere det ble bygget, jo mer kostnadsbesparende, og fortjenesten ble deretter. 

Resultatet er at Kongsberg har fått landets styggeste og simpleste lille universitetsfilial, som ordfører Vidar Lande (Ap) må bære skylden for. KKP-miséren blir hans politiske monument. På Sildetomta gikk også Lande i bresjen for PKs planer. Da Stor-Oslo Eiendom, ved leder Gunnar Rinde, sammen med Vidar Lande, annonserte Stor-Oslo Eiendoms planer i Lp, fremstilte Lande seg som byens velgjører, som skulle tilfredsstille befolkningen med  sirkus, brød hadde de allerede: Han utbasunerte på orkesterplass i Lp at han ville invitere hele byens befolkning til «folkefest» - for ordfører Lande hadde det med å lage «fest», kanskje for å feire seg selv - den dagen kornsiloen skulle sprenges. 

Nå var det slik at kornsiloen inneholdt en stor og viktig transformator, noe Lande med sitt manglende fremsyn og konsekvenstenkning ikke hadde fått med seg. Det kunne ha endt med en katastrofe på flere plan. Landes «fest» ser vi nå resultatet av i Hasbergtjerndalen og i Bekkedokk. Nå post festum, er det alt annet enn festlig. Folkefesten uteble, siloen ble knust, bit for bit, kanskje var det symbolsk, slik Kongsberg nå knuses bit for bit med Ap-Høyres vanvittige fortettingspolitikk. Uansett, nå er katastrofen kommet til Sildetomta. En lysforurensende, 12-etasjers osteblokk på høykant, klemt inne på et snevert område som burde ha vært omgjort til park, blir ingen pryd for byen. Trafikkaoset øker og byggets dominans vil virke kvelende på omgivelsene. 

PK får sitt mini-Trump Tower, og byen får noe den gjerne kunne ha vært foruten. Og så er alt sammen egentlig unødvendig. Dette er ikke noe Kongsberg trenger. Men PK har stort sett fått styre byen som de vil, gjennom Ap og Høyre. Og nå skal Europris tvinges, mot sin vilje, inn i PKs Sølvparken. Utbyggerne skal øke sin fortjeneste. De får det som de vil, de har Ap-Høyrealliansen på sin side. Fortvilelsen er stor hos Europris på Skollenborg og blant mange av byens borgere. Å flytte Europris inn i Sølvparken er feilslått og skadelig byplanpolitikk. Det er kun eiere av sentrumsgårder som vil ha all handel inn i sine lokaler, som presser på medgjørlige politikere i Ap og Høyre. 

Innbyggerne er best tjent med en spredt handelsstruktur. Og sentrum er best tjent med minst mulig trafikkpress, mindre støy og mindre forurensning. Europris på Skollenborg er veldrevet, omsetningen er på få år steget fra 24 millioner til 38 millioner. Men nå skal de presse vekk, av kapitalkreftene bak Sølvparken, som kun er interessert i seg selv. Fortvilelsen til Europris-ansatte vedkommer ikke dem og styret i Kongsberg Næringsforum. Men den burde interessere politikere utenfor Ap-Høyre-sfæren.

Tydningen av den kretisk-minoiske inskripsjonen funnet på helleristningsfelt i Kongsberg

Den minoiske språkgåten, språket bak den kretisk-minoiske Linear A-skriften og Faistosdiskosens hieroglyfer, har, siden Arthur Evans gravde frem skrifttavler med en skrift han kalte Linear A i Knossos på krets i 1900, opptatt språkforskere siden dengang. Språket er utvilsomt blitt korrekt identifisert og tydet av dr. philos. Kjell Aartun, spesialist på gammelsemittiske språk. Aartun identifiserte og tydet den minoiske inskripsjonen på Kongsberg i 1994.

Det paradoksale er at innskriften i Langekjenn beviser at Aartuns identifisering og tydning av det minoiske språk er korrekt, og at enhver selv kan konstatere at det faktisk er slik. Alle, med ett unntak, som har forsøkt å tyde det minoiske språket bak Linear A-skriften har ikke lykkes (bortsett fra den amerikanske professoren Cyrus H. Gordon, som lyktes bare delvis fordi han ikke greide å identifisere den korrekte semittiske språkgruppen).

Grunnen til at Aaartun lyktes, er hans inngående kjennskap til alle oldsemittise språk. Ingen andre har hatt så omfattende og grundige kunnskaper i emnet, som Aartun. I motsetning til Aartuns korrekte tydning, blir alle andre tydninger meningsløse og faller på sin egen urimelighe, de stanger alle hodet i veggen. Gjennombruddet skjedde ved at Aartun gjenkjente hieroglyfer på Faistosdisken som samsvarende med semittisk kultur. Den semittiske løsningsvei viste seg å være korrekt: Da gikk kabalen opp. At Aartuns dechiffrering av Faistosdiskosen er korrekt, lar seg enkelt kontrollere: Ved å identifisere de oldsemittiske ord på den ene siden av diskosen (med grammatikk og vokabular), kan man bare snu diskosen og konstatere at innsetting av de samme ord gir full mening, i samsvar med meningen på motsatt side. Det ville ikke være mulig hvis ikke tydningen på den ene siden hadde vært korrekt. Aartuns tydning viser at diskosen er en fruktbarhetskultisk bønn, helt i samsvar med den gammelsemittiske (og gammeltestamentlige, Salomos Høysang) kultur.

Linear A-skriftens lydverdier var kjent på grunnlag av tydningen og lesningen av Linear B (som dekker mykensk-gresk språk). Aartun oppdaget at minoisk språk tilhører den gammmel- sydvestsemittiske språkgruppe, samme språkgruppe som arabisk tilhører. Takket være Aartuns inngående kjennskap til språkutviklingen og moderne arabisk, viste arabisk seg å være nøkkelen til å tyde og forstå det minoiske språket (som forsvant med den minoiske sivilisasjon på Kreta i 14. århundre f. Kr.) På denne bakgrunn har Aartun kunnet tyde og lese alle kjente Linear A-innskrifter og publisere tydningen av dem.

Og så til inskripsjonen på Kongsberg, som enhver selv kan kontrollere riktigheten av, paradoksalt nok: Med en liste over det minoiske Linear A-tegninventar kan enhver konstatere sammenfall med Linear A-tegnene  for de minoiske språklydene we-tu-yu pi-ti. Ved å gå til arabiske ordbøker, og med kjennskap til språkutviklingen, får man moderne arabisk “watiy-un / wati’-un” (wetuyu < *watuyu) og “baht” (piti < *bihti). Begge ord er forståelige og logisk kombinerbare. Dette ville ikke ha vært mulig hvis inskripsjonen ikke de facto hadde vært autentisk kretisk-minoisk Linear A, tilhørende samme språkgruppe som arabisk. (På dette berget befinner seg en verdenssensajon som undertrykkes og forties av antikvariske myndigheter fordi den er for "utrolig", og fordi de selv ikke har klart å identifisere skrifttegnene, noe som har avslørt en grov kunnskapsmangel som ikke er smigrende for arkeologene som har besøkt helleristningsberget.) 

De arabiske ordene betyr "(det) myke rene". De kan forstås som en beskrivelse av det rene trådsølvet på Kongsberg, som minoere har kommet til Kongsberg for å hente for over 3500 år siden (for å selge for sin dobbelte vekt i gull i Egypt). Inskripsjonen forandrer norsk og europeisk historie.

Forøvrig viser jeg til denne linken:

https://jarnaes.wordpress.com/1-minoan-crete-linear-a/

Mener kommunen neglisjerer fusk og slurv i byggebransjen

- Det som overrasker oss mest, er det tette samarbeidet mellom entreprenør, utbygger og kommunen. For oss ser det ut som om kommunen holder en beskyttende hånd over utbyggere og entreprenører, sier Knut Henriksen, en av beboerne i boligsameiet Smedkroken på Berja. - Vi kan ikke annet enn å stille oss spørsmålet om vi har en byggesaksavdeling som samarbeider med utbygger og legger til rette for ulovlig byggevirksomhet. Det er nok ingen tvil om at kommunen har spilt på lag med utbygger, sier han. Henriksen viser til at en del av boligseksjonene er oppført over et teknisk rom på mer enn 400 kvadratmeter, med roterende utstyr som forsyner næringdelen med kjøling og ventilasjon. Boligene ved de tekniske rommene er rammet av støy og vibrasjoner fra det roterende utstyret. Gjeldende forskriftskrav er blitt overskredet. 
- Det mest forstemmende i disse sakene, er at det ser ut til at  kommunen ikke ønsker tilført kunnskap, hverken teoretisk eller praktisk, sier Henriksen. - Margrete Vaskinn som saksbehandler på saken er blitt invitert til bygget for med selvsyn å se hvor galt det kan gå når det bygges leiligheter over tekniske rom uten prosjektering. Men hun har aldri dukket opp. Det sier sitt om evne og vilje til å utføre jobben hun er satt til. 

Plagene fra støy og vibrasjoner er åpenbare for enhver og går ut over livskvalitet og helse. Slik kan det ikke fortsette. Likevel gjør kommunen ingenting med saken. Byggingen har foregått praktisk talt uten noen som helst kontroll. I årevis har kommunen unnlatt å føre tilsyn som stipulert og beskrevet i plan- og bygningsloven § 25-1. Der forholder man seg ikke til beboerne, men til store utbyggere som, Salto Eiendom AS, Schage Eiendom AS og Scala Eiendom AS, som har ansvaret for påviste feil og mangler, og som av økonomiske grunner vegrer seg for å utbedre og rette feil. Beboerne har måtte purre i årevis på kommunale dokumenttilsyn, som etter plan og bygningsloven skal utføres omgående. - Man må jo si at det er unormalt at ikke ansatte i Kongsberg kommune svarer på mail, sier Knut Henriksen. - Er det arroganse eller er det uvitenhet og manglende faglig innsikt som kanskje er årsaken? Beboerne i Smedkroken er oppgitte over manglende kommunal vilje til å pålegge utbygger å utbedre byggtekniske feil og mangler i bygget som sto innflytningsklart i desember 2012. 

Likevel evner ikke kommunalsjef for tekniske tjenester, Jens Sveaass, å gripe inn. - Det viser seg at han har ikke engang satt seg inn i saken. Går en gjennom alle sakene her knyttet til dokumenttilsynene så ser en en håpløs saksbehandling. Lovnader blir gitt, men ikke fulgt opp, sier Henriksen. Det er Sveaass og rådmannens ansvar. Kommunen skal sørge for at bygningsmessige forskrifter er oppfylt, men i dette tilfelle føler beboerne seg sviktet av en kommunal etat som ikke følger opp bygningslovens bestemmelser om kommunale tilsyn med byggesaker og dokumentasjon for at krav og forskrifter er oppfylt i samsvar med standard. Loven er der som et av de viktigste virkemidlene for å oppnå gode bygg for et godt samfunn. Det virker som om tekniske tjenester ikke helt har forstått at den skal være et serviceorgan overfor publikum. - For meg fremstår det som om kommunen tiltrekker seg inkompetente folk, frekke og arrogante. Henriksen viser til at sameiet har fremskaffet et stort antall sakkyndige rapporter som kunne være byggesaksavdelingen til god faglig hjelp. De neglisjeres. 

I henvendelser til Sveaass, med dokumenterte brudd på byggtekniske feil og overtredelser, er det liten velvilje å møte. I seks år har avdeling for plan- og byggesaker, ved leder Rune Fredriksen, unnlatt å føre tilsyn. Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at avdelingens handlingslammelse skyldes manglende kompetanse og forståelse for den oppgave den skal løse. - Byggesaksavdelingen har her avslørt seg med svært manglende kunnskaper. Det er avdekket mye direkte juks på bygget, sier Henriksen. Her er det en åpenbar funksjonssvikt i kommuneadministrasjonen, og ansvaret ligger hos rådmann Wenche Grinderud og Sveaas. De svarer ikke lenger på mail, og teknisk sjef vil ikke lenger svare i telefonen. Det er åpenbar inkompetanse når det er blitt gitt igangsettingstillatelse til bygging av leiligheter over tekniske rom med tørrkjølere på taket uten at det foreligger akustiske prosjektplaner. Sameiet har til nå brukt nærmere 1.2 millioner i advokatutgifter, noe som i stor grad skyldes at kommunen ikke følger opp byggesaker som klart er ulovlige. Hadde kommunen ordnet opp selv, ville sameiet ha vært spart for disse utgiftene. 

Striden har også stått om noe så byggteknisk elementært som manglende sluk i vaskerom, noe som er påbudt. Fagpersonale ved byggesaksavdelingen vet ikke engang at det skal være sluk på et vaskerom. Bøhmer Entreprenør AS har bygd vaskerom uten å definere det som våtrom for å spare penger. Det er klart ulovlig og er meldt som en ulovlighetssak til kommunen. Men Fredriksen har ikke vært i stand til å definere et vaskerom. Han har brukt over et år på å ta kontakt med Direktoratet for byggkvalitet uten at det foreligger svar. Det er under enhver kritikk.Spesielt støysaken er godt kjent av byggesaksavdelingen i kommunen, helt siden mars 2013. Sameiet har engasjert egne akustikere som har foretatt uanmeldte langtidsmålinger som viser klare overskridelser. Utbygger har ikke greid å få støyen innenfor forskriftskravene. Det virker som om kommunens byggesaksavdeling ikke har ambisjoner eller evne til å forfølge denne saken eller utstede dagbøter i henhold til plan- og bygningsloven, til tross for at det foreligger grundige utredninger foretatt av sakkyndige. Sameiet har brukt den beste ekspertise for å legge frem forslag til gode og robuste løsninger. 

Henriksen forteller til Kongsbergposten at vi hadde tidlig kontakt med SINTEF, som i en fyldig rapport til 130.000 kroner viser robuste løsninger. Ingenting skjer. - Etter min menig er ikke bygget dimensjonert for å kombinere tekniske rom med leiligheter over, samt tørrkjølere på taket. Alt må ut, sier Henriksen. Det er unektelig en pinlig sak for kommunalsjef Sveaass og avdelingssjef Fredriksen at Fylkesmannen nå har måttet pålegge Kongsberg kommune å følge opp sak om ulovlig byggevirksomhet i leilighetsbygg tilhørende sameiet Smedkroken. Fylkesmannen bemerker å ha mottatt flere henvendelser fra Knut Henriksen som følge av at Sameiet Smedkroken ikke har fått svar fra kommunen. Vi ber derfor kommunen om å følge opp saken, heter det i brevet fra Fylkesmannen av 12. september 2018.Det er levert stevning, og boligsameiet håper at saken kommer for retten i løpet av året.

Kommuneplan og urban selvskading

Kommuneplanen 2009 – 2020 har vist seg å være til skade for kommunen og dens beboere. Kommuneplanen er det motsatte av hva en slik plan skal være - den skal legge forholdene best mulig til rette for befolkningen som den skal ivareta. Her er den mer et instrument for byens  selvødeleggelse. Kommunens byggesaksavdeling løper mer enn villig utbyggeres og entreprenørers ærend. Kommuneplanen er et eksempel på at når ubegrunnete påstander, tomme honnørord og meningsløs svada kveler sunn fornuft, slik at helheten og konsekvenser tapes av syne, går det ikke bra. Kommuneplanen stipulerer at "arealforbruket per innbygger til utbyggingsformål skal reduseres". Hvordan det er mulig for politikere å vedta en plan som til de grader er ødeleggende for beboere, deres eiendommer og byen, er uforståelig. Folk får sine miljøer og eiendommer ødelagt. Dette ble vedtatt av Ap-Høyre-alliansen o.a., før Kongsberglista ble opprettet.

Planen er i sin konsekvens hensynsløs og udemokratisk i den forstand at den ikke ivaretar byen og innbyggernes interesser og trivsel. Og riktig galt går det når politiske partier med kommuneplanen som bind for øynene styrer i blinde. Denne passus som "legitimerer" uhemmet fortetting, må fjernes fra kommuneplanen, likeledes den meningsløse passusen om at byen skal påtvinges 40.000 innbyggere innen 2030. Da har realitetssansen sviktet, og å vedta en kommuneplan på slikt grunnlag er intet kvalitetsstempel for et kommunestyre. Dessverre er det det som har skjedd med flertallsalliansen Høyre og Ap i lederposisjon. Med troen på en allmektig kommuneplan, har de overlatt styre og stell til kommuneadministrasjonen, i troen på at da er alt i de beste hender. Slik oppleves det ikke av byens innbyggere. Kommuneadministrasjonen og rådmannen bruker Sentrumsplanen for alt hva den er verdt for å la utbyggere uhemmet fortette i en grad som er ødeleggende for byen og går ut over folks ve og vel. 

Med politisk frislipp viser kommuneadministrasjonen seg som arrogant og egenmektig. Det virker som om man i tekniske tjenester og samfunnsutvikling tror at man er ansatt av utbyggere og investorer. Byens innbyggere føler seg mer som motarbeidet og overkjørt, til fordel for utbyggere. Regimet blir ikke bedre enn rådmannen på toppen. Kongsberg har muligens vært  uheldig med sine kommunale ansettelser. Kommunen selger sine tomter til utbyggere, som får fortette med skjemmende og mistilpassede byggeprosjekter. Billig og skjemmende arkitektur preger byen. Her er det hensynet til utbyggeres økonomi som gjelder. Stygg bebyggelse kryper uhemmet opp over de flotte åsryggene i byen. Det er uklok politikk og ødeleggelsene slår oss i øynene. Det lover ikke godt. Kongsberg har møtt et bebyggelsesmessig metningspunkt. Fortsetter det slik, og vi er på god vei mot stupet, vil Kongsberg ligne mer på favelaene, slumbyene som dekker åsryggene i Rio de Janeiro, enn en trivelig by med vakre omgivelser og grønne lunger. 

For at utbyggere skal tjene mest mulig, uten at noen setter bremsene på, det er heller motsatt, er byen og omgivelser blitt en estetisk ulykke. Pene og historiske bydeler raseres. Her er ingen estetisk forstand og kontroll, det minner mer om rovdrift. Dårlig kassearkitektur og billige løsninger. Ingen tilpasning til byprofil og omgivelser. Grunnen til at Kongsberg er havnet i dette ødeleggende uføre, er Kommuneplanen. Slike burde skrinlegges, da de, uten fornuftige kursendringer underveis, med blind politisk tro, kan binde opp utviklingen i uavvendelig og feil retning. En utvikling bør skje organisk skritt for skritt uten annen ledesnor enn fornuft, vett og forstand. Det blir feil og antidemokratisk når en eller annen guru, kanskje endog med en fullstendig feilaktig oppfatning, får makt som autoritet, og folkeviljen skyves til side av lettpåvirkelige politikere som underkaster seg en profet eller autoritet, og trender får utvikle seg til hysteri. I bunnen ligger et naturlig klimaskifte, som noen tror skyldes utslipp av klimagasser. I Norge burde heller ikke klimagasser være noe problem, da våre utslipp i verdenssammenheng er ubetydelig og teknologien allerede unødvendiggjør det norske klimagasshysteriet.  

Likevel har hysteriet medført en ødeleggende politikk som staket opp i kommuneplanen: «Kongsberg har en varehandelpolitikk hvor hensyn til sentrum skal prioriteres. Handel lokaliseres til sentrum av byen eller i tettstedet Hvittingfoss. Unntak er plasskrevende varehandel som lokaliseres i avsatte næringsområder og dagligvareforretninger som kan plasseres i lokalmiljøene.» Dette har vært ødeleggende for Kongsberg, med døende sentrumsgater og parkeringsproblemer. De store kjøpesentra i Kongsberg sentrum, stikk i strid med f.eks hva vi ser i amerikanske småbyer, med trivelige bygater og kjøpesentra med god parkering utenfor sentrum, har vært ødeleggende for bydeler og handel i bygatene. Denne feilslåtte politikk tjener bare kjøpesenterbaroner og gir seg utslag i politisk kynisk og hensynsløs tvang overfor ansatte og forretningsdrivende, som f. eks. tvangsflytting av Europris til Sølvparken. 

En eller annen profet, og som oftest er de falske, har egenrådig funnet på at Kongsberg kommune skal ha 40.000 innbyggere innen 2030. Det skal oppnås gjennom brutal og uvettig fortetting, styrt av kommuneplanen. Hvorfor i all verden har en eller annen funnet ut at Kongsberg skal ha 40.000 innbyggere? Det er meningsløst. Er det byens lille håndfull av utbyggere som har bestemt det? Det finnes ingen fornuftig grunn, og påbudet er da også ren galskap. Når slikt blir religion, får det, med politikere uten konsekvenstenkning, innpass i kommuneplanen. Derfor utvikler byplanavdelingen stadig nye boligområder, med Jens Sveaass, kommunalsjef for tekniske tjenester og samfunnsutvikling som pådriver. Derfor skal nå galskapen få lov til å bre seg oppover mot Korpmoen i Hasbergtjerndalen. Ser ikke Ap og Høyre skadeverket, for det historiske miljø og for beboere? Tekniske tjenester er blitt mer katolske enn paven. Vi må ta demokratiet, folkeviljen og fornuften tilbake. Vi må sette vår lit til valget i 2019 og Kongsberglista.

De økonomiske konsekvenser av KKP

Den tidligere høyskolen på Raumyr, nå fusjonert inn i Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i KKP-bygget i Hasbergtjerndalen, har fått plassproblemer. Det var forutsett av mange, med unntak av Kongsberg Arbeiderparti og Høyre, og det ble advart mot flytting fra Raumyr, hvor det var mer enn plass nok til fremtidige utvidelser. I tillegg var det 2000 kvm ledig kapasitet i bygget på Raumyr. 

Rektor Kristin Ørmen Johnsen overhørte alle advarsler. Hun skulle ha sitt meningsløse prosjekt igjennom, uansett konsekvenser. Det var en ren maktdemonstrasjon, med tilsidesettelse av all sunn fornuft, og hun fikk dessverre den makten hun trengte av ordfører Vidar Lande (Ap), som velvillig stilte seg og sitt parti til disposisjon. Også Laagendalspostens redaktør viste sin velvilje og stilte seg og avisen på Landes side. Nå trenger USN sårt større plass, noe som ikke er mulig, da Ørmen Johnsen og Lande har sørget for å stenge universitetet inne i KKP-bygget, hvor det ikke finnes utvidelsesmuligheter. Kommunen har sagt seg villig til å redusere sin leieandel i KKP-bygget, for å overlate den til universitetet. Men USN avviste tilbudet da universitetet ikke har råd til leien. I dag betaler USN mer i leie enn det ville ha gjort på Raumyr, og det for bare halvparten av arealet høyskolen opprinnelig hadde.

Vidar Lande og Ørmen Johnsen (med god hjelp av rådmann Astrid Sommerstad og sentrumsplanlegger Ingebjørg Tandum, som foran lokalvalget i 2019 er listekandidat på Aps valgliste) bærer ansvaret for det enorme økonomiske tap de ved ren uforstand har påført kommune og stat. De to har greid å gjøre alt galt. Utrolig nok plasserer Høyre likevel Ørmen Johnsen på sikker plass foran stortingsvalget. På Raumyr hadde skolen, nå universitetet, alt som trengtes, utvidelsesmulgheter, mer enn nok av gratis parkeringsplasser og plass til studenthybler. Tyve år etterpå fant Ørmen Johnsen ut at dette var ikke godt nok for henne, hun ville ha et signalbygg på Lågbredden. Skolen lå for avsides i forhold til Knutepunktet, påsto hun. Studentene orket ikke å gå i et kvarter fra bykjernen til Raumyr, klaget hun. Hun greide ikke å koble høyskolen på byen der ute, "på et jorde utenfor byen", og "veien føltes mentalt dobbelt så lang" som de 1,5 km fra skolen til sentrum, påsto hun. Mer tøv behøvde hun ikke å si, før Lande og Sommerstad var med på dumskapen og sørget for å ødelegge skolen og et fremtidig universitet. Trekløvret Ørmen Johnsen, Lande og Sommerstad har greid å prestere det største idioti i byens 400-årige historie. Reorden er antagelig uslåelig. Det skulle være streng straff for å å stelle til så mye skade, samfunnsøkonomisk og urbant.

Dermed havnet Ørmen Johnsen, med Landes hjelp på det verst tenkelige sted, i Hasbergtjerndalen, hvor hun egentlig ikke ville, men hvor Lande ville, og hvor det er like lang avstand til Knutepunktet. Flyttingen kostet 70 millioner, tilsvarende nesten 5 års husleie på Raumyr. Statsbygg tilbød seg å bygge om på Raumyr og modernisere fasilitetene, med en husleie på 15 millioner pr år. I Hasbergtjerndalen er årlig husleie på over 30 millioner, pluss andre kostnader som høyskolen/universitetet må ta, for parkeringsplasser og kontorfasiliteter, mens studentene må betale nesten tusen kroner månedlig for parkering. Den regningen burde Ørmen Johnsen og Vidar Lande ta selv, det var gratis på Raumyr. 

Husleia i KKP-bygget i Hasbergtjerndalen er indeksregulert, noe den ikke var på Raumyr. Med to prosent stigning pr. år, betyr det at husleia etter tyve år er over førti millioner i året. I tillegg må de leie andre lokaler og fasiliteter, mens det på Raumyr var ledig kapasitet. Staten kunne ha spart enorme summer som belastes skattebetalerne, takket være Vidar Lande, som hovedansvarlig for gjennomføringen av flyttingen, og Ørmen Johnsen. Husleieutgiftene for staten er så høye at de kunne ha bygd høyskolen selv, og etter tyve år eid bygget, med kun vedlikeholdsutgifter. På Raumyr betalte HIBU , finansiert av staten, husleie til Statsbygg, som også er staten. Nå betaler staten snart førti millioner til private, nesten ut av vinduet, som har skodd seg grovt på Vidar Landes, Ørmen Johnsens og Aps og Høyres uforståelige uansvarlighet og tankeløshet. "De politikerne som kjemper innbitt imot dette gode prosjektet tar på seg en tung bør for kommende generasjoner", uttaler Lande til Lp, 3.9.13. Det er Lande selv og Ørmen Johnsen som må bære både denne tunge børen og skammen for kommende generasjoner, for å ha trumfet denne dumskapen igjennom. 

Økonomisk, og faktisk også rekrutteringsmessig, er flyttingen fra den ideelle beliggenheten for en flott universitetscampus, blitt en betydelig utfordring for USN. Kommunen betaler godt over tyve millioner kroner i årlig leie og underskuddsdekning for sin innflytting i KKP-bygget, som den deler med universitetet og diverse andre leietakere. Seksti prosent av dette tilflyter Bolten Eiendom, som hovedaksjonær i bygget som kommunen ved Ap, Høyre og SV, lot seg lokke inn i, ikke minst av rådmann Astrid Sommerstad og Bolten Eiendom selv. Hovedansvaret for dumskapen, som har rammet og vært til stor skade for universitetet, studentene, byen, og kommuneøkonomien, samt påført staten et betydelig økonomisk tap over mange år, påhviler tidligere ordfører Vidar Lande og Kongsberg Arbeiderparti, som ga Ørmen Johnsen den makten hun trengte for å tilfredsstille sitt ego. All fornuft var skjøvet til side for Ørmen Johnsens demagogi, tomme talemåter og usannheter. 

Hadde kommunen bygget kulturhus selv og høyskolen forblitt på Raumyr og kinoen ikke blitt flyttet inn i KKP-bygget, hadde kommunen unngått de store underskuddene den nå må dekke årlig på grunn av den svært høye leieprisen som Bolten Eiendom har tilforhandlet seg. For den leien kommunen betaler for Musikkteateret over 20 år, kunne kommunen selv ha bygget to til tre musikkteatre. Det illustrerer dumskapen og feilgrepet ved ikke å lytte til oppfordringene om å bygge selv, og om ikke å blande seg inn i byggeprosjektet Bolten Eiendom lokket kommuen med på. Her spilte også rådmann Astrid Sommerstad en betydelig rolle med fremlegg til støtte for Bolten Eiendom. Folkene bak Bolten Eiendom fikk med seg en enorm sum i salgsgevinst for den kommunale og politiske mangel på klarsyn og fornuft da de solgte sin bakenforliggende eierandel i Bolten AS. Deres opprinnelige eierinnskudd var på til sammen 60.000 kroner. Tilbake fikk kommunen et arkitektonisk skjemmende og simpelt billigbygg. Som universitet er bygget en skam og Kongsberg uverdig. Det er arven etter Ørmen Johnsen og Vidar Lande 

Kultursjefens Skulpturbyen Kongsberg

Det kommunale prosjektet “Skulpturbyen” tar utgangspunkt i kommunens visjon om at verdier skapes i samspillet mellom kultur, teknologi og natur, skriver kultursjef Heidi Hesselberg Løken. Hva slags "verdier" hun sikter til og hvordan de skal "skapes" av hva slags “samspill” sier hun intet om. "Visjonen" forblir derfor ikke annet enn uforståelig tåkeprat. Hesselberg Løken er glad for at prosjektet “Skulpturbyen Kongsberg” nå er skikkelig i gang og er svært bevisst på at dette prosjektet skal ha høy kvalitet, forteller hun: “Ved å legge til rette for et samarbeid mellom kommunen(e), bedrifter og internasjonalt anerkjente kunstnere skal prosjektet etablere en ny kulturell attraksjon bestående av verk som gir gjenlyd på den internasjonale kunstarenaen.”

Men hva er kunst av“høy kvalitet”? Siden Hesselberg Løken sørger for å få kunsten utplassert, er det altså hun som bestemmer det. Det er til ingen lykke for byen. I 2012 kunne Hesselberg Løken presentere en “ny kulturell attraksjon" som "gir gjenlyd på den internasjonale kunstarenaen.” Uttalelsen er rent tøv. Det må være tillatt å si at "attraksjonen" har intet med kunst å gjøre. Å prakke slikt på Kongsberg er en pinlig sak og en fornærmelse mot byen og dens befolkning. Å la seg lure av keiserens nye klær, styrker ikke tillitten til kultursjefens kompetanse: Det dreier seg om en samling sprengningsstein fra veiarbeid som hun har plassert ved Kongsberg stasjon, som hvert femte minutt skal gi fra seg et uforståelig kvekk. Ifølge kunstnerinnen skal kvekket være et”Ja”, noe ingen er i stand til å oppfatte. I de snart syv årene som er gått siden verket ble innviet, med høytidelig snorklipp, til kommunalt orkester og korsang, som om det dreide seg om en verdensbegivenhet, er det ingen ting som tyder på at dette har nådd den internasjonale kunstarenaen. Å kalle dette "kunst" er en hån mot begrepet. Men nå har kvekket til "Kongsberg Voices”, som denne havarerte kulturelle "attraksjonen" kalles, heller ingen mulighet til å nå den internasjonale kunstarenaen. Det er forstummet. Samspillet med teknologien, i selveste teknologibyen Kongsberg, har brutt sammen. Dette verket skulle ifølge kultursjefen bidra til “å befeste og videreføre regionens industrielle og kulturelle historie og tradisjon, og gi plasser, gater og torv økt estetisk verdi. Den har ikke befestet annet enn kultursjefens fallit som kunstestetisk mentor.

Denne miseren har kostet sponsorene 300.000 kroner. Det var hva kunstnerinnen skulle ha i honorar. Steinene fikk hun gratis, samt gratis plassert på stedet. "Ved å plassere kunst der folk ferdes, vil den kunstneriske bevissthet blant innbyggere og besøkende øke”, forteller kultursjefen. Vi tviler sterkt på at “Kongsberg Voices” har høynet byens innbyggeres og besøkendes kunstneriske bevissthet. De fleste oppfatter det vel ikke engang som kunst. “Men kunst skal også utfordre, og ”tvinge” betrakteren til å ta stilling”, sier kultursjefen. Kunstnerinnen selv, Anne Katrine Dolven, professor ved Kunstakademiet, forteller om sitt verk: “10. mars 2012 hadde vi en sammenkomst med 56 kvinner fra Kongsberg, fra 5-85 år. De sa ordet "ja" samtidig. Det ble som én felles stemme, som en lyd fra en klokke støpt i bronse med den flotteste etterklang. Innefra steinen kommer hvert femte minutt et felles "ja". Våre forfedre har hørt samme klang fra klokker i flere generasjoner. Nå kan våre etterkommere høre den felles stemmen fra kvinnene. Der inne ligger en oldemors "ja" i en tenkt framtid”. Den som klarer å høre en oldemors “ja” i dette gutturale kvekket er god, og noen klokke støpt i bronse med den flotteste etterklang, er mildt sagt en overdrivelse.

De 56 kvinnene som entusiastisk og smigret stilte opp til det ærefulle oppdrag, må jo føle seg grundig lurt. Dolven har nok fått med seg at folk flest ikke er i stand til å oppfatte steinsamlingen som kunst, så derfor har hun nå en ny forklaring på hva som gjør den til kunst: Til Lp uttaler hun 24.7.15 at “forvirringen og undringen” omkring steinene har en verdi. Men forvirring har ingen verdi, den bare forvirrer. Såpass burde en kunstprofessor vite. At man skal betale 300.000 kroner for å bli forvirret, er vel i drøyeste laget. Men det er altså hva kultursjefen har gjort. Forvirring kan umulig høyne innbyggernes og besøkendes kunstneriske bevissthet. Forvirring er kaos. Kunst taler til sjelen gjennom skjønnhet og harmoni.

Den kjente kunsthistorikeren Einar Lexow, sier det slik i “Stilfølelse og stilformer” (Oslo 1944): “Stil er ytre overensstemmelse i form, hvor det er indre overenssstemmelse i tanker og følelser. Kunst er alle synlige menneskeverker, ting som efter vår oppfatning forteller oss noe om individets, folkets eller tidens følelsesliv. “Forvirring” hører således ikke med til kunstbegrepet da det hverken har stil eller uttrykker folkets følelsesliv. Det er den finske sjefkuratoren Maaretta Jaukkuri, som   Hesselberg Løken har håndplukket til "Skulpturbyen Kongsberg", som har plassert Dolvens verk på Knutepunktet. Hesselberg Løken uttaler at vi “er kjempeheldige" som har fått knyttet henne til oss. “Det er helt fantastisk”, sier hun. Det må kultursjefen gjerne mene, men det kan det sikkert være delte meninger om, også om hvor fantastisk det er. ”Hun er en internasjonal størrelse, med et enormt kontaktnett. Hun skal hjelpe oss til å markere Kongsberg som skulpturby – både nasjonalt og internasjonalt”, forteller Hesselberg Løken,

Hvor kjempeheldige vi har vært på Knutepunktet, får enhver gjøre seg opp sin mening om. Dolven er en del av det enorme nettverket til Jaukkuri, de hadde samarbeidet tidligere i Nordland. Sponsorbedriftens teknologi blir en del av det kunstneriske uttrykket, sier Jaukkuri, men den forstummede “Kongsberg Voices” er neppe noen reklame for teknologibyen Kongsberg. Nå håper kultursjefen på sponsing fra næringslivet til Skulpturbyen, og det er bare å henvende seg til sjefkuratoren, sier hun. Den første markeringen denne internasjonale størrelsen hjalp Hesselberg Løken med, er to lekeskulpturer til 350.000 kroner, Helga og Jakob, som ble plassert i Magasinparken. Også her var de finske kunstnerne del av Jaukkuris nettverk. Like lite som "Kongsberg Voices", har "Helga og Jakob" hjulpet oss til å markere Kongsberg som skulpturby, nasjonalt og internasjonalt

Men skulpturene var så farlige for barn at de måtte fjernes. Så nå er også denne “kulturelle attraksjonen” til Hesselberg Løken blitt stuet bort. Så heller ikke her ble det noen gjenklang på den internasjonale kunstarenaen. Til gjengjeld fikk Magasinparken en ny skulptur i 2012. Fossen er vakker nok i seg selv og trenger ingen skulptur som denne, som forstyrrer det vakre utsynet mot elven. Noen vil vel si at den ødelegger utsynet mot fossen og bredden på motsatt side. Originalen er da også en gravskulptur på Alfaset kirkegård i Oslo, men ved å legge inn et metallbånd som skal illudere sølv, kunne den selvsagt selges inn med den misvisende tittelen, "Ut av fjellet". Og der står de da, skulpturene, som et fremmedelement. Den er egentlig, ut fra det originale, masseproduserte konseptet til kunstneren, en skulptur viet de dødes minne. Hesselberg Løken tror åpenbart at denne kirkegårdsinstallasjonen, bare den får en smartness metalltråd innlagt, så vil den "videreføre regionens industrielle og kulturelle historie". Her er intet skulpturelt liv, men en deprimerende livløshet som ikke hører hjemme i det pulserende liv som en park representerer. Magasinarken har aldri vært viet de døde. Så hører da også skulpturen hjemme på en kirkegård. Hesselberg Løken bør sørge for å flytte den dit, eller levere den tilbake, da skulpturen egentlig er noe helt annet enn hva den ble utgitt for. Det beste ville være om kultursjefen vurderte sin stilling