Klimaendringer og klimahysteri

Skal vi tro Kongsberg MDG og SV vil kloden om kort tid bli ubeboelig dersom Norge ikke snarest mulig slutter å bruke fossil energi og faser ut oljeindustrien. I alle fall i Kongsberg. Dermed skal visstnok Kongsberg gi sitt bidrag til å redde verden. Botemidlet, ifølge MDG og SV, er å gjøre det vanskeligst mulig for byens innbyggere å bruke privatbil. Parkeringsforholdene skal bli umulige. Men det er ingen grunn til panisk å ødelegge det gode byliv for oss selv, med feilslått ”politisk korrekthet”. 

Vi skal ikke lage oss problemer vi ikke trenger. Det er riktignok utmerket å bygge ut kollektivtransport. Men det går an uten å gjøre det uten å gjøre byen ufremkommelig for privatbilisme. Kommunen burde tilrettelegge for privatbilisme, samtidig som andre transportalternativer blir så tiltrekkende at bilbruken reduserer seg selv. Problemet oppstår når saker kommer helt ut av proporsjoner: MDG og SV er overbeviste om at menneskeskapt global oppvarming er i ferd med å ta livet av det meste på jorden, inklusive menneskeheten. Løsningen er stopp i bilisme og fortetting i Kongsberg, mener de. Det kan vi glemme. Vi gjør ikke annet enn å gjøre livet surere for oss selv, mens diesel- og kullfyrte tog fortsetter sin ferd over kontinentene. MDG og SV burde heller stoppe dem. 

Ingen behøver å «frykte» utslippene fra Kongsberg. Her (og i Norge forøvrig) driver vi snart de fleste biler med vannkraft, lagret i batterier. Det selvødeleggende klimahysteriet kan vi med god samvittighet se bort fra i Kongsberg. Vi er inne i et klimaskifte, det er naturlig, det skyldes jorden selv. Verken MDG eller SV kan stoppe det. 

Skal vi tro Kongsberg MDG, og det gjør vi ikke, var stortingsvalget i 2017 et «skjebnevalg», som var «avgjørende» for at våre barn og barnebarn ikke skal få en verden med «umulige levevilkår», hvis ikke MDG får «en stor gruppe med grønne representanter» inn på Stortinget. Vi skulle altså stemme over om verden skulle bestå, eller ikke. Uetterrettelig partipropaganda, tatt rett ut av luften, er ikke god politikk. Kongsberg MDG skriver i Lp 3.5.19 at «Vi må erklære kilmakrise». Kongsberg SV (Lp 16.5.19) vil nå «fremme forslag om at kommunen erklærer at klimakrisen og naturødeleggelsene utgjør en nødsistuasjon for kommunen som krever en ekstraordinær og planlagt innsats.»

Hvor SV har fått det fra at byen befinner seg i en «nødsituasjon», må gudene vite. Vi tror begge partier kan ha godt av å roe seg litt ned, selv om de nå driver valgkamp. Kongsberg kan ha verdens beste samvittighet hva angår «klimakrise». Den virkelige krisen og nødsituasjonen for byen sitter ikke i klimaet, men i den selvødeleggende fortettingen og ødeleggelse av kulturminnene, ikke minst representert ved løkkelandskapene. Hvis SV og MDG vil redde biomangfoldet, må de stoppe fortettingen og redde de gamle kultur/løkkelandskapene, ikke klimaet. Klimaet tar kloden seg av.

Det er selvinnlysende at fornybar energi er bærekraftig og at forurensning skal unngås. Veien å gå er teknologiske løsninger som reduserer utslipp fra motorer, fabrikker, kullkraftverk etc. De er underveis og mer vil skje på den fronten. Elektriske biler og hybridbiler vil forbedres og tas i bruk, og økt bruk av sykkel er både miljøvennlig og helsefremmende. I Norge intensiveres avskogningen. Det er et paradoks, for vel så viktig som regnskogene er det subarktiske skogbelte, fra Sibir til Nord-Amerika, som Norge er en del av. I større grad enn regnskogene, binder de CO2 i jordsmonnet.

Når det gjelder global oppvarming, finnes det ingen bevis for at vi kan utelukke at de forandringer vi nå ser, skyldes jorden selv og solaktivitet. For det finnes massevis av bevis for at klimaet alltid har vært i forandring. Klimatiske svingninger kjennes fra alle geologiske tidsavsnitt og fra historisk tid. Med de betydelige klimaendringer som har funnet sted opp gjennom jordens historie, må vi regne med at de under tiden kan ha antatt dramatiske former. Noen svingninger varer bare i noen årtier, mens andre kan vare i århundrer eller årtusener. Årsakene er ukjente, men det kan spores visse trender. I første halvdel av 1900-tallet var det en gradvis oppvarming av kloden, som var mer merkbar i Arktis enn i den tempererte sone, men som ikke var merkbar på den sydlige halvkule.

Gjennom hele jordens historie har det på forskjellige steder vært istider. Allerede i førkambrisk tid, for mer enn 600 millioner år siden, var det i det minste én, og kanskje flere. I avsetninger fra perm-karbontiden har det vært en istid i de sydlige kontinenter, og det kan ha vært lokale temperatursenkninger tidligere, i ordovicium. I pleistocen som inntrer for 2,5 millioner år siden, kjenner vi fire istidsperioder med mellomliggende varmere perioder. De kan skyldes en rekke faktorer som kan ha virket hver for seg eller sammen, som forandringer i solstrålingen, forandringer i jordens bevegelser, forandringer i jordmagnetismen, forandringer i atmosfæren og forandringer i hetespredning fra en region til en annen og kanskje voldsomme vulkanutslipp. 

Vi kjenner ikke spesifikke årsaker til disse klimaendringer, som kan ha strukket seg over lange tidsrom. I bronsealderen vokste det skog på Hardangervidda, da furuskoggrensen lå 200-300 meter over dagens nivå. Mellom 6000 og 5500 f. Kr. steg temperaturen i Norge i gjennomsnitt med 3 grader og kanskje med 5 grader i kaldeste måned. Omkring 3000 f. Kr. ble klimaet tørrere og vintrene kaldere. Da Grønland ble kolonisert i middelalderen, var klimaet mildere enn nå.

Av dette kan vi trekke den konklusjon at de klimaendringer vi har sett i de siste par-tre tiår, meget vel kan skyldes de samme krefter som har forårsaket klimaendringer gjennom hele jordens historie. De vil komme, uansett. Og de skyldtes ikke menneskeskapte CO2-utslipp. Såkalt ekstremvær har det derfor periodevis vært til alle tider og kanskje langt verre enn det vi hittil har sett. Økt CO2 i atmosfæren er nødvendigvis ingen katastrofe, fordi økningen vil kompenseres med økt plantevekst. Vi redder derfor ikke verden fra den påståtte CO2-”klimakatastrofen” ved å fortette Kongsberg til ”kompaktbyen”. Det vil i så fall være vår største miljøkatastrofe.