Sølvgruvedriftens historie på Kongsberg kan spores til 1400-tallet

 Inskripsjon ved Kvartsdal gruve viser offisiell sølvgruvedrift i Gruveåsen i 1493

En tidligere ukjent inskripsjon ved Kvartsdal gruve på Underberget, som ble oppdaget i 2006, forandrer sølvgruvedriftens offisielle historie i Norge. Da Kongsberg Sølvverk ble opprettet i 1623, var det intet nytt bergverk som ble anlagt. Det som skjedde, var at et eldre sølvbergverk, som lokale bønder kjente til under navnet «Sølvberget» på en ås kalt «Sølvbergås» lenge før 1623, ble gjenfunnet av øvrigheten og gjenopptatt i oktober samme år. I tidens språkbruk betyr "berget", gruven, eller gruvene. Sølvberget strakte seg innover Sølvbergås, eller den nåværende Gruveåsen, hvor Kvartsdal gruves inskripsjon dokumenterer organisert og offisiell sølvgruvedrift på Underberget så tidlig som i 1493.

Inskripsjonen er åpenbart en stigerbønn som ble lest ved ankomst, før arbeidet i gruva tok til om morgenen. Man ber Jesusbarnet om beskyttelse og hjelp under arbeidet og om å sende hjelp fra himmelen, underforstått til å finne mer sølv. Bønnen er derfor i sitt innhold katolsk og førreformatorisk. Innskriften er enestående, noe lignende finnes ikke blant Kongsberg Sølvverks inskripsjoner. Andreaskorset under inskripsjonen, istedenfor hammer og bergsjern, viser at inskripsjonen er eldre enn Kongsberg Sølvverk, som alltid benytter kryssende hammer og bergsjern. Over andreaskorset står initialene NS og HM. Inskripsjonen er datert 9. Iuny 93, men språket i inskripsjonen viser at årstallet skal være 1493. Det personlig pronomen «meg» skrives «mich». Skriveformen er dansk og brukes på 1400-tallet. Den erstattes av «meg» fra omkring 1500. "Vel" og "vil", skriveformer som brukes på 1600-tallet, skrives "wel" og "wilde", som er klart 1400-talls skriveformer da v konsekvent skrives w. Fonter, især "M" og ortografi er 1400-tallets.

Arne Torp, professor i nordisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo, skriver følgnde om teksten: «Språket er helt klart dansk (ikke norsk), men det betyr ikke at teksten behøver å være etterreformatorisk, for dansk som vanlig skriftspråk i Norge finner vi alt i 1450, i alle fall i prestisjetekster, og en slik innskrift i fjell var sjølsagt ikke noe som hvem som helst kunne rable ned. Den utstrakte bruken av sammenskrevne bokstaver (såkalte ligaturer), tyder på at teksten er gammel, etter som dette er vanlig praksis i mellomalderskrift. Siste del av 1400-tallet vil dermed passe bra som datring ut fra språklige kriterier» (Laagendalsposten, 8.6.2010).

Sølvverkets opptegnelser og regnskaper viser at Kvartsdal gruve, som har fire sjakter, var i drift fra 1692 til 1696. Den er da blitt gjenopptatt fordi den gjenfinnes i Sølvverkets regnskaper som Quartal Grube i 1628 og nedlegges i 1629 etter til sammen bare fem måneders drift. Quartal er en sammentrekning av tysk Quartz Tal, altså Kvartsdal, fordi den ligger i Kvartsdalen. I regnskapene for 1629 er Quartal Grube oppført med fire sjakter og noen annen gruve med sjakter enn Kvartsdal gruve finnes ikke i Kvartsdalen. Men inskripsjonen viser at Kvartsdal gruve er eldre enn Kongsberg Sølvverk. Det bekreftes av en gjennomgang av Sølvverkets regnskaper for 1628-1629.   

Quartal Grube dukker opp første gang i Kongsberg Sølvverks regnskaper i oktober 1628. Fire mann skal bryte i en lengde av12 stunden på strossen, hvilket betyr at de skal bryte ut strossen i halve dens lengde eller omkrets, siden gruvekompassets sirkel er inndelt i 24 stunden. En strosse brytes ovenfra og ned. Brytingen starter derfor i en gruve som er eldre enn Kongsberg Sølvverk. I 1629 gjenopptar man tre nye gruvehull i tillegg til det første. I to av dem anføres at det startes opp i sjakter. Siden sjakter har et visst dyp, må de ha vært der fra tidligere. Sølvverkets regnskaper bekrefter derfor hva inskripsjonens språkdrakt forteller, at Kvartsdal gruve stammer fra en driftsfase eldre enn Kongsbergs Sølvverks opprettelse i 1623. Inskripsjonen gir oss en datering, 1493, for når gruven var i drift. Sølvverkets historie må således skrives om, siden sølvgruvedrift i Gruveåsen har funnet sted i slutten av det 15. århundre. Den har pågått i større eller mindre grad, til det gamle bergverket i Sandsvær, kalt Sandsberg, av tyskerne kalt Samsonberg, ble endelig nedlagt i 1545.