Arkeologisk utgraving bekrefter bosetting og dyrking ved Tislegård i eldre bronsealder

En rapport, «Arkeologisk utgravning, ved Tislegård ungdomsskole, Kongsberg (2013). Ved Anja N. Sætre og Bernt Rundberget, UiO, Fornminneseksjonen, Oslo, 2015», viser at folk har bodd og dyrket jorda langs Lågen ved foten av Gamlegrendåsen for 4000 år siden. Dette bekrefter hva vi vet fra helleristninger på åsen, bl.a. i Langekjenn og på grunnlag av en bautastein, en såkalt menhir i Stertebakke, at folk har drevet virksomhet i åsen allerede i yngre steinalder og eldre bronsealder (ca. 1800 – 1000 f. Kr.). 

I en kløft ned mot Kapermoen ble det sommeren 2018 oppdaget primitiv gruvedrift som i teknisk henseende samsvarer med gruvedrift i eldre bronsealder, noe slagmerker etter trolig steinredskaper indikerer. Virksomheten på Gamlegrendåsen for omkring 4000 år siden, som nå bekreftes ved den arkeologiske utgravingen og dateringen av virksomheten ved Tislegård, kan vanskelig forstås som annet enn utvinning av metaller, sølv og muligens kobber, i de mange små gruver som det finnes spor av på åsen. 

Helleristningen i Langekjenn har en kort inskripsjon i kretisk-minoisk skrift (Linear A), som kan dateres til 1800-1700 f. Kr (funnet i 1987), samme tidsrom som dateringen av dyrkingsspor ved Tislegård. Den unike og oppsiktsvekkende inskripsjonen er i seg selv et bevis på at gruvedrift på sølv har funnet sted i kongsbergområdet i tidligste del av eldre bronsealder. Inskripsjonen kan bare forklares med sølvforekomstene. De er den eneste grunnen til at folk fra den minoiske kulturen på Kreta har kommet til kongsbergområdet for ca 3700 år siden. Det er på ingen måte noen umulighet, slik også innskriften bekrefter. Dette kaster et mulig dateringens lys over den primitive gruvedriften i kløften ned mot Kapermoen, som ligger midt mellom Langekjenn og Tislegård.

Den arkeologiske rapporten omtaler to fossile dyrkingslag som ved registreringen i 2010 er blitt datert til eldre og yngre romertid, det ene kalibrert til 50 f.Kr – 120 e.Kr og det andre til 220 – 400 e.Kr. Det passer godt med hva vi vet fra 200 år gamle historiske opplysninger, at det på vestre side av Lågen, rett overfor Tislegård, hvor den gamle kirkegården nå ligger, har eksistert en labyrint, som det fremdeles kunne ses rester av den gang. Labyrinter er knyttet til religiøs kultus og dateres gjerne til eldre jernalder for ca. 2000 år siden. Det kan muligens knytte stedsnavnet Tisle til guden Ty.

Videre omtaler rapporten utgravningen i 2013 hvor det ble påvist to eldre dyrkingslag. Det yngste ble C14-datert til 1980 – 1750 f.Kr. (eldre bronsealder), og det eldste til 5470 – 5210 f.Kr. (sen mellomsteinalder). Dyrkingslaget fra eldre bronsealder viser også innslag av fruktdyrking. I 1988 ble det hentet ut en trekullbit fra en primitiv liten gruve øverst i Stertebakke. Den ble C14-datert og viste seg (kalibrert) å være fra ca. 300 f. Kr. Det flyttet den kjente gruvedriften i Norge 1800 år tilbake i tid. Sikt skal ikke finnes i Norge. Dermed la fylkeskonservatoren og Oldsaksamlingen lokk på funnene på Gamlegrendåsen.