Kommuneplan og urban selvskading

Kommuneplanen 2009 – 2020 har vist seg å være til skade for kommunen og dens beboere. Kommuneplanen er det motsatte av hva en slik plan skal være - den skal legge forholdene best mulig til rette for befolkningen som den skal ivareta. Her er den mer et instrument for byens  selvødeleggelse. Kommunens byggesaksavdeling løper mer enn villig utbyggeres og entreprenørers ærend. Kommuneplanen er et eksempel på at når ubegrunnete påstander, tomme honnørord og meningsløs svada kveler sunn fornuft, slik at helheten og konsekvenser tapes av syne, går det ikke bra. Kommuneplanen stipulerer at "arealforbruket per innbygger til utbyggingsformål skal reduseres". Hvordan det er mulig for politikere å vedta en plan som til de grader er ødeleggende for beboere, deres eiendommer og byen, er uforståelig. Folk får sine miljøer og eiendommer ødelagt. Dette ble vedtatt av Ap-Høyre-alliansen o.a., før Kongsberglista ble opprettet.

Planen er i sin konsekvens hensynsløs og udemokratisk i den forstand at den ikke ivaretar byen og innbyggernes interesser og trivsel. Og riktig galt går det når politiske partier med kommuneplanen som bind for øynene styrer i blinde. Denne passus som "legitimerer" uhemmet fortetting, må fjernes fra kommuneplanen, likeledes den meningsløse passusen om at byen skal påtvinges 40.000 innbyggere innen 2030. Da har realitetssansen sviktet, og å vedta en kommuneplan på slikt grunnlag er intet kvalitetsstempel for et kommunestyre. Dessverre er det det som har skjedd med flertallsalliansen Høyre og Ap i lederposisjon. Med troen på en allmektig kommuneplan, har de overlatt styre og stell til kommuneadministrasjonen, i troen på at da er alt i de beste hender. Slik oppleves det ikke av byens innbyggere. Kommuneadministrasjonen og rådmannen bruker Sentrumsplanen for alt hva den er verdt for å la utbyggere uhemmet fortette i en grad som er ødeleggende for byen og går ut over folks ve og vel. 

Med politisk frislipp viser kommuneadministrasjonen seg som arrogant og egenmektig. Det virker som om man i tekniske tjenester og samfunnsutvikling tror at man er ansatt av utbyggere og investorer. Byens innbyggere føler seg mer som motarbeidet og overkjørt, til fordel for utbyggere. Regimet blir ikke bedre enn rådmannen på toppen. Kongsberg har muligens vært  uheldig med sine kommunale ansettelser. Kommunen selger sine tomter til utbyggere, som får fortette med skjemmende og mistilpassede byggeprosjekter. Billig og skjemmende arkitektur preger byen. Her er det hensynet til utbyggeres økonomi som gjelder. Stygg bebyggelse kryper uhemmet opp over de flotte åsryggene i byen. Det er uklok politikk og ødeleggelsene slår oss i øynene. Det lover ikke godt. Kongsberg har møtt et bebyggelsesmessig metningspunkt. Fortsetter det slik, og vi er på god vei mot stupet, vil Kongsberg ligne mer på favelaene, slumbyene som dekker åsryggene i Rio de Janeiro, enn en trivelig by med vakre omgivelser og grønne lunger. 

For at utbyggere skal tjene mest mulig, uten at noen setter bremsene på, det er heller motsatt, er byen og omgivelser blitt en estetisk ulykke. Pene og historiske bydeler raseres. Her er ingen estetisk forstand og kontroll, det minner mer om rovdrift. Dårlig kassearkitektur og billige løsninger. Ingen tilpasning til byprofil og omgivelser. Grunnen til at Kongsberg er havnet i dette ødeleggende uføre, er Kommuneplanen. Slike burde skrinlegges, da de, uten fornuftige kursendringer underveis, med blind politisk tro, kan binde opp utviklingen i uavvendelig og feil retning. En utvikling bør skje organisk skritt for skritt uten annen ledesnor enn fornuft, vett og forstand. Det blir feil og antidemokratisk når en eller annen guru, kanskje endog med en fullstendig feilaktig oppfatning, får makt som autoritet, og folkeviljen skyves til side av lettpåvirkelige politikere som underkaster seg en profet eller autoritet, og trender får utvikle seg til hysteri. I bunnen ligger et naturlig klimaskifte, som noen tror skyldes utslipp av klimagasser. I Norge burde heller ikke klimagasser være noe problem, da våre utslipp i verdenssammenheng er ubetydelig og teknologien allerede unødvendiggjør det norske klimagasshysteriet.  

Likevel har hysteriet medført en ødeleggende politikk som staket opp i kommuneplanen: «Kongsberg har en varehandelpolitikk hvor hensyn til sentrum skal prioriteres. Handel lokaliseres til sentrum av byen eller i tettstedet Hvittingfoss. Unntak er plasskrevende varehandel som lokaliseres i avsatte næringsområder og dagligvareforretninger som kan plasseres i lokalmiljøene.» Dette har vært ødeleggende for Kongsberg, med døende sentrumsgater og parkeringsproblemer. De store kjøpesentra i Kongsberg sentrum, stikk i strid med f.eks hva vi ser i amerikanske småbyer, med trivelige bygater og kjøpesentra med god parkering utenfor sentrum, har vært ødeleggende for bydeler og handel i bygatene. Denne feilslåtte politikk tjener bare kjøpesenterbaroner og gir seg utslag i politisk kynisk og hensynsløs tvang overfor ansatte og forretningsdrivende, som f. eks. tvangsflytting av Europris til Sølvparken. 

En eller annen profet, og som oftest er de falske, har egenrådig funnet på at Kongsberg kommune skal ha 40.000 innbyggere innen 2030. Det skal oppnås gjennom brutal og uvettig fortetting, styrt av kommuneplanen. Hvorfor i all verden har en eller annen funnet ut at Kongsberg skal ha 40.000 innbyggere? Det er meningsløst. Er det byens lille håndfull av utbyggere som har bestemt det? Det finnes ingen fornuftig grunn, og påbudet er da også ren galskap. Når slikt blir religion, får det, med politikere uten konsekvenstenkning, innpass i kommuneplanen. Derfor utvikler byplanavdelingen stadig nye boligområder, med Jens Sveaass, kommunalsjef for tekniske tjenester og samfunnsutvikling som pådriver. Derfor skal nå galskapen få lov til å bre seg oppover mot Korpmoen i Hasbergtjerndalen. Ser ikke Ap og Høyre skadeverket, for det historiske miljø og for beboere? Tekniske tjenester er blitt mer katolske enn paven. Vi må ta demokratiet, folkeviljen og fornuften tilbake. Vi må sette vår lit til valget i 2019 og Kongsberglista.