Den
overdimensjonerte utbyggingen av Sildetomta, med den såkalte
«Sølvparken», forøvrig et misvisende lokkenavn, er nok et eksempel på den visuelle forurensning og fortetting som ødelegger Kongsberg sentrum og gjør byen styggere enn den allerede er, etter det siste tiårs vandaliserende byggeprosjekter. Istedenfor å pålegge begrensninger, har utbyggere fått fritt spillerom av politikere som altfor lett lar seg manipulere av kapitalsterke aktører, svulstige ord om "utvikling"(som det viser seg går gal vei), lobbyister, svada og kosmetisk tilrettelagte prospekter. Det bør heller ikke bli for tette bånd mellom politikere og utbyggere. Stortorvet ble så stygt at kunsthistorikeren Tommy Sørbø i 2010 uttalte at "arkitekturen" var en forbrytelse mot byen og gikk ut over innbyggernes ve og vel.
Bak monsterprosjektet på Sildetomta står PK, som har trukket til seg Stor-Oslo Eiendom som partner. Det er en tragedie for byen. Hvordan byen blir seende ut, eller konsekvenser for omgivelser, innbyggere, bypreg og byprofil er uinteressant for kapitalen. Der er man kun interessert i egen fortjeneste. Og byen får det som fortjent, eller rettere, som den ikke har fortjent. Man har valgt feil politikere. Fra første stund har PKs prosjekt fått helhjertet støtte fra Ap og Høyre. Grunnlaget for det som nå skjer, ble lagt av disse to partier.
Ap-Høyre signaliserte ingen begrensninger for PKs planer. «La oss slippe diskusjonen pent/stygt», uttalte Aps Ulf Madsen, da saken var oppe i 2012. Om det ble stygt, spilte ingen rolle der i gården. Madsen målbar Aps manglende forståelse for byestetikk og bevaring av gode bymilhøer, en partimentalitet helt blottet for rasjonell tankegang, fremsyn og konsekvenstenkning. Signalet som Ap, under ledelse av Laila Gustavsen og Vidar Lande, sendte utbyggere og investorer var at partiet, i likhet med Høyre, ikke forsto seg på arkitektur og harmonisk tilpasning til omgivelser og miljø, og at det var likegyldig for partiet om bygg både var stygge og mistilpassete. Dette ble selvfølgelig fanget opp av interessentene bak den kommende ødeleggelsen av Vestsiden, den arkitektoniske ulykken KKP-bygget. Her kunne det bygges så stygt som utbyggerne selv ønsket, til det hadde de støtte fra Ap og Høyre, fordi jo simplere det ble bygget, jo mer kostnadsbesparende, og fortjenesten ble deretter.
Resultatet er at Kongsberg har fått landets styggeste og simpleste lille universitetsfilial, som ordfører Vidar Lande (Ap) må bære skylden for. KKP-miséren blir hans politiske monument. På Sildetomta gikk også Lande i bresjen for PKs planer. Da Stor-Oslo Eiendom, ved leder Gunnar Rinde, sammen med Vidar Lande, annonserte Stor-Oslo Eiendoms planer i Lp, fremstilte Lande seg som byens velgjører, som skulle tilfredsstille befolkningen med sirkus, brød hadde de allerede: Han utbasunerte på orkesterplass i Lp at han ville invitere hele byens befolkning til «folkefest» - for ordfører Lande hadde det med å lage «fest», kanskje for å feire seg selv - den dagen kornsiloen skulle sprenges.
Bak monsterprosjektet på Sildetomta står PK, som har trukket til seg Stor-Oslo Eiendom som partner. Det er en tragedie for byen. Hvordan byen blir seende ut, eller konsekvenser for omgivelser, innbyggere, bypreg og byprofil er uinteressant for kapitalen. Der er man kun interessert i egen fortjeneste. Og byen får det som fortjent, eller rettere, som den ikke har fortjent. Man har valgt feil politikere. Fra første stund har PKs prosjekt fått helhjertet støtte fra Ap og Høyre. Grunnlaget for det som nå skjer, ble lagt av disse to partier.
Ap-Høyre signaliserte ingen begrensninger for PKs planer. «La oss slippe diskusjonen pent/stygt», uttalte Aps Ulf Madsen, da saken var oppe i 2012. Om det ble stygt, spilte ingen rolle der i gården. Madsen målbar Aps manglende forståelse for byestetikk og bevaring av gode bymilhøer, en partimentalitet helt blottet for rasjonell tankegang, fremsyn og konsekvenstenkning. Signalet som Ap, under ledelse av Laila Gustavsen og Vidar Lande, sendte utbyggere og investorer var at partiet, i likhet med Høyre, ikke forsto seg på arkitektur og harmonisk tilpasning til omgivelser og miljø, og at det var likegyldig for partiet om bygg både var stygge og mistilpassete. Dette ble selvfølgelig fanget opp av interessentene bak den kommende ødeleggelsen av Vestsiden, den arkitektoniske ulykken KKP-bygget. Her kunne det bygges så stygt som utbyggerne selv ønsket, til det hadde de støtte fra Ap og Høyre, fordi jo simplere det ble bygget, jo mer kostnadsbesparende, og fortjenesten ble deretter.
Resultatet er at Kongsberg har fått landets styggeste og simpleste lille universitetsfilial, som ordfører Vidar Lande (Ap) må bære skylden for. KKP-miséren blir hans politiske monument. På Sildetomta gikk også Lande i bresjen for PKs planer. Da Stor-Oslo Eiendom, ved leder Gunnar Rinde, sammen med Vidar Lande, annonserte Stor-Oslo Eiendoms planer i Lp, fremstilte Lande seg som byens velgjører, som skulle tilfredsstille befolkningen med sirkus, brød hadde de allerede: Han utbasunerte på orkesterplass i Lp at han ville invitere hele byens befolkning til «folkefest» - for ordfører Lande hadde det med å lage «fest», kanskje for å feire seg selv - den dagen kornsiloen skulle sprenges.
Nå var det slik at kornsiloen inneholdt en stor og viktig transformator, noe Lande med sitt manglende fremsyn og konsekvenstenkning ikke hadde fått med seg. Det kunne ha endt med en katastrofe på flere plan. Landes «fest» ser vi nå resultatet av i Hasbergtjerndalen og i Bekkedokk. Nå post festum, er det alt annet enn festlig. Folkefesten uteble, siloen ble knust, bit for bit, kanskje var det symbolsk, slik Kongsberg nå knuses bit for bit med Ap-Høyres vanvittige fortettingspolitikk. Uansett, nå er katastrofen kommet til Sildetomta. En lysforurensende, 12-etasjers osteblokk på høykant, klemt inne på et snevert område som burde ha vært omgjort til park, blir ingen pryd for byen. Trafikkaoset øker og byggets dominans vil virke kvelende på omgivelsene.
PK får sitt mini-Trump Tower, og byen får noe den gjerne kunne ha vært foruten. Og så er alt sammen egentlig unødvendig. Dette er ikke noe Kongsberg trenger. Men PK har stort sett fått styre byen som de vil, gjennom Ap og Høyre. Og nå skal Europris tvinges, mot sin vilje, inn i PKs Sølvparken. Utbyggerne skal øke sin fortjeneste. De får det som de vil, de har Ap-Høyrealliansen på sin side. Fortvilelsen er stor hos Europris på Skollenborg og blant mange av byens borgere. Å flytte Europris inn i Sølvparken er feilslått og skadelig byplanpolitikk. Det er kun eiere av sentrumsgårder som vil ha all handel inn i sine lokaler, som presser på medgjørlige politikere i Ap og Høyre.
Innbyggerne er best tjent med en spredt handelsstruktur. Og sentrum er best tjent med minst mulig trafikkpress, mindre støy og mindre forurensning. Europris på Skollenborg er veldrevet, omsetningen er på få år steget fra 24 millioner til 38 millioner. Men nå skal de presse vekk, av kapitalkreftene bak Sølvparken, som kun er interessert i seg selv. Fortvilelsen til Europris-ansatte vedkommer ikke dem og styret i Kongsberg Næringsforum. Men den burde interessere politikere utenfor Ap-Høyre-sfæren.